A Divine Revelation of Hell Norwegian by Mary K. Baxter (MS-Word .Doc)       (PDF format)

EN GUDDOMMELIG ÅPENBARING OM HELVETE
En guddommelig åpenbaring om helvete
av Mary Kathryn Baxter
Tilegnelse
Denne boken er tilegnet den ære som tilkommer Gud Faderen,
Gud Sønnen og
Gud Den Hellige Ånd,
uten hvem denne boken ikke kunne blitt skrevet.

INNHOLD
Forord
Til Kathryn fra Jesus
Om forfatteren
1. Inn i helvete
2. Det venstre benet i helvete
3. Det høyre benet i helvete
4. Flere groper
5. Fryktens tunnel
6. Aktivitet i helvete
7. Helvetes buk
8. Cellene i helvete
9. Skrekken i helvete
10 Hjertet i helvete
11 Det ytterste mørke
12 Horn
13 Den høyre armen i helvete
14 Den venstre armen i helvete
15 Joels dager
16 Sentrum i helvete
17 Krig i himmelrommet
18 Åpne visjoner fra helvete
19 Helvetes kjever
20 Himmelen
21 Falsk religion
22 Dyrets merke
23 Kristi gjenkomst
24 Guds endelige dom
25 Visjoner av himlen
26 En profeti fra Jesus
Avslutningsord
 

Forord
Marcus Bach sa engang at bøker ofte blir referert til som tankers barn, og det med god grunn. Ikke ulik barn av kjøtt og blod, er disse kreative søsken, født ved valg eller tilfeldighet, bestemt til å leve sine egne liv. Deres erfaringer i verden kan meget vel sammenlignes med en hvilken som helst annen gave. De eier alle menneskelige følelser. Og uten tvil har de en hemmelig frykt for at de en dag vil bli satt i bokhyllen og glemt for godt.
Til forskjell fra andre bøker, tror jeg at Den Hellige Ånd har latt denne boken bli til for tid og evighet. Opplevelsene og budskapet er av den største viktighet for Kristi legeme. Jeg tror at Guds salvelse vil hvile over denne boken og ha noe å si til alle som leser den.
Som Mary Kathryn Baxters pastor støtter jeg fullt ut hennes tjeneste og denne boken. Jeg ber om at Gud vil la dette budskapet nå langt ut og at tusenvis av mennesker vil bli kjent med Kristus som deres Herre og Frelser.
Dr. T. L. Lowery
National Church of God
Senior Pastor
 

Introduksjon
Jeg vet at uten overnaturlig kraft fra Herren Jesus Kristus, kunne verken denne eller andre bøker som handler om livet etter døden blitt skrevet. Bare Jesus har nøklene til helvete, og han har betalt prisen for at vi skal få komme inn i himlen.
Jeg har erfart at det å skrive denne boken var en lang, ensom og krevende prosess. Faktum er at boken har ventet i flere år på å bli utgitt. Åpenbaringene fra Herren kom til meg i 1976. Det tok åtte måneder å få skrevet det ned på papir. Selve fullførelsen av manuskriptet gikk over flere år, og å tilføye bibelreferanser i riktig orden, tok enda et år. Sluttarbeidet pågikk det meste av vinteren 1982 og året 1983. I tillegg tok Jesus meg med inn i helvete i en 40-dagers periode.
Jeg forstår nå at Herren forberedte meg til å skrive denne boken, da jeg allerede som barn hadde en drøm om Gud. Etter at jeg ble født på ny, fikk jeg en veldig sterk kjærlighet til de fortapte og ønsket å se dem frelst.
Etter at Herren åpenbarte seg for meg i 1976 og fortalte meg at jeg var utvalgt til en spesiell oppgave, sa han: "Mitt barn, jeg vil manifestere meg for deg for å føre mennesker fra mørke til lys. For Herren Gud har utvalgt deg for en bestemt hensikt: at du skal skrive ned og fortelle det jeg vil vise og fortelle deg.
Jeg kommer til å åpenbare for deg helvetes virkelighet, slik at mange kan bli frelst og mange vil omvende seg fra sine onde veier før det er for sent.
Din sjel vil bli tatt ut av kroppen din, av meg, Herren Jesus Kristus, og sendt inn i helvete og andre steder, som jeg vil at du skal se. Jeg vil også gi deg visjoner fra himmelen og andre plasser og gi deg mange åpenbaringer."
Mary Kathryn Baxter
Til Kathryn fra Jesus
Av denne grunn ble du født, at du skulle skrive og fortelle det jeg har vist deg og sagt deg. For disse ting er virkelige og sanne. Ditt kall er å la verden få vite at det fins et helvete og at jeg, Jesus, ble sendt av Gud for å frelse menneskene fra dette lidelsens sted!
Om forfatterenKathryn Baxter ble født i Cattanooga, Tenesse. Hun vokste opp i Guds hus. Da hun enda var ung, fortalte hennes mor henne om Jesus og hans frelse. Kathryn ble født påny da hun var 19 år gammel. Etter å ha tjent Herren i mange år, var hun frafallen en periode. Men Guds ånd ville ikke slippe henne, og hun ga sitt liv på nytt til Herren. Hun tjener ham fremdeles trofast.
På midten av 1960 tallet, flyttet Kathryn med sin familie til Detroit, Michigan, hvor hun bodde en stund. Senere flyttet hun til Belleville, Michigan, hvor hun begynte å få visjoner fra Gud.
Guds tjenere, ledere og hellige, talte veldig godt om hennes tjeneste. Det blir alltid lagt vekt på Den Hellige Ånds bevegelse i møtene hennes, og mirakler skjer. Den Hellige Ånds gaver, med demonstrasjoner, manifesterer seg i møtene når hun blir ledet av Den Hellige Ånd. Hun elsker Herren av hele sitt hjerte, sin sjel og av all sin kraft. Hun ønsker over alt å være en sjelevinner for vår Herre Jesus Kristus.
Kathryn har vært gift i mere enn 24 år med Bill Baxter. De har 4 barn og 6 barnebarn som støtter henne i hennes tjeneste.
Hun er sannelig en innviet tjenerinne for Herren. Hennes tjeneste gjelder spesielt drømmer, visjoner og åpenbaringer. Hun ble innviet til kvinnelig prest i 1983 i Full Gospel Church og God, (Guds Fullevangeliske Kirke) i Taylor, Michigan. Nå tjener hun i National Church og God in Washington, D. C.
I 1976, mens hun bodde i Belleville, åpenbarte Jesus seg i menneskelig form i drømmer, visjoner og åpenbaringer. Siden den tid har hun mottatt mange be
søk av Herren. Gjennom disse besøk, har han vist henne dybdene, gradene, nivåene og pinslene av de fortapte sjelene i helvete. Hun har også mottatt visjoner av himmelen, trengselsperioden og tidens ende.
Gjennom en periode av hennes liv, åpenbarte Jesus seg for henne hver natt i 40 netter. Han fortalte henne hva hans budskap var for den hele verden.
 

1 INN I HELVETE
I mars 1976, mens jeg var i bønn hjemme, fikk jeg besøk av Herren Jesus Kristus. Jeg hadde vært i bønn i Ånden i dagevis, da jeg helt plutselig kjente Guds personlige nærvær. Hans kraft og hans herlighet fylte huset. Et strålende lys opplyste rommet der jeg ba, og en skjønn og underfull følelse kom over meg.
Lyset flommet i bølger, de rullet og foldet seg inn i og ut av hverandre. Det var et enestående syn! Og så begynte Herrens stemme å tale til meg.
Han sa: "Jeg er Jesus Kristus, din Herre, og jeg ønsker å gi deg en åpenbaring for å forberede de hellige for min gjenkomst og for å bringe mange til rettferdighet. Mørkets makter er virkelige og mine dommer er sanne. "Mitt barn, jeg vil ta deg med inn i helvete ved min Ånd og jeg vil vise deg mange ting som jeg ønsker at verden skal få vite. Jeg vil vise meg for deg mange ganger; jeg vil ta din ånd ut av din kropp og kommer helt reelt til å ta deg med inn i helvete.
"Jeg vil at du skal skrive en bok og fortelle om visjonene og om de andre ting jeg vil åpenbare for deg. Du og jeg skal gå gjennom fortapelsen sammen.
Gjøre nedtegnelser om de ting som var og som er og som skal komme. Mine ord er sanne, trofaste og troverdige. Jeg Er den Jeg Er, og det er ingen annen foruten meg!"
"Kjære Herre," ropte jeg, "hva vil du jeg skal gjøre?" Hele mitt vesen ønsket å rope ut til Jesus, i takknemlighet over hans nærvær. Den beste måten å beskrive det på er å si at kjærlighet kom over meg. Det var den mest skjønne, fredfylte, frydefulle, kraftfulle kjærlighet som jeg noensinne hadde kjent.
Lovprisning til Gud begynte å flyte fra meg. Jeg ønsket straks å gi ham hele livet mitt, så han kunne bruke det for å frelse andre mennesker fra deres synd. Jeg visste, ved hans Ånd, at det virkelig var Jesus, Guds Sønn, som var der i rommet sammen med meg. Jeg finner ikke ord for å uttrykke hans guddommelige nærvær. Men jeg vet at jeg vet at det var Herren.
"Se, mitt barn," sa Jesus, "jeg kommer til å ta deg ved min Ånd inn i helvete, så du kan bli i stand til å gi en beskrivelse av virkeligheten av det, så du kan fortelle hele verden at helvete er virkelig, og føre de fortapte ut av mørket og inn i Jesu Kristi evangeliums lys."
Umiddelbart ble sjelen min tatt ut av kroppen. Jeg reiste med Jesus opp og ut av huset mot himmelen. Jeg visste om alt som foregikk rundt meg. Jeg så min mann og barna som sov i huset under meg.
Det var som om jeg var død og kroppen min ble etterlatt på senga, mens min ånd dro sammen med Jesus opp gjennom taket på huset. Det så ut som om hele taket var trukket vekk, og jeg kunne se min familie som sov i sine senger.
Jeg kjente Jesu berøring da han sa, "Frykt ikke, de vil være trygge." Han kjente mine tanker.
Jeg vil nå prøve å fortelle etter beste evne steg for steg det jeg så og følte. Det var en del ting jeg ikke forsto. Herren Jesus fortalte meg meningen med det meste av det, men det var noen ting han ikke fortalte.
Jeg visste da, og jeg vet nå, at disse tingene virkelig hendte, og bare Gud kunne ha vist meg dem. Lovet være hans hellige navn! Folk, tro meg, helvete er virkelig! Jeg ble tatt med dit av Ånden mange ganger under forberedelsen til denne rapporten.
Snart var vi høyt oppe i det himmelske. Jeg vendte meg og så på Jesus. Han var full av herlighet og kraft, og hvilken fred som fløt fra ham! Han tok min hånd og sa, "Jeg elsker deg. Frykt ikke, for jeg er med deg!"
Da han hadde sagt det, begynte vi å gå enda høyere opp mot himmelen, og nå kunne jeg se jorden nedenunder oss. Som sprengt ut av jorden og spredt utover mange steder, var det som røyktrakter som spant rundt mot et senter for deretter å vende tilbake til utgangspunktet igjen. Disse skypumpeaktige virvler strakk seg høyt over jorden og så ut som et kjempemessig, skittent monster som beveget seg hele tiden. De kom opp overalt fra jorden.
"Hva er disse?" spurte jeg Herren Jesus, da vi nærmet oss en av dem.
"De er porter inn til helvete," sa han. "Vi vil gå inn i helvete gjennom en av dem."
Straks gikk vi inn i en av disse traktene. Innvendig så den ut som en tunnel som spant rundt og rundt og tilbake igjen som en snurrebass.
Et dypt mørke senket seg over oss, og sammen med mørket kom en fryktelig stank som tok pusten fra meg. Langs sidene i denne tunnellen var det levende skikkelser innhyllet i veggene. Disse skikkelsene som hadde en mørk grå farge, beveget seg og skrek til oss da vi passerte. Jeg visste, uten at noen sa meg det, at de var onde. Skikkelsene kunne bevege seg, men hang fremdeles fast i veggene. Det kom en fryktelig stank fra dem, og de hylte til oss med de mest grufulle skrik. Jeg følte en usynlig, ond makt som beveget seg inne i tunnellene.
Noen ganger kunne jeg i mørket skjelne skikkelsene. En skitten tåke dekket det meste av dem. "Herre, hvem er disse?" spurte jeg, mens jeg holdt godt fast i hånden til Jesus.
Han sa: "Disse er onde ånder som er klare til å bli spydd ut over jorden, når Satan gir dem ordre til det."
Mens vi gikk nedover inne i tunnellen, lo de onde skikkelsene og ropte etter oss. De prøvde å berøre oss, men kunne ikke på grunn av kraften hos Jesus. Selve luften var forurenset og skitten, og bare Jesu nærvær holdt meg fra å skrike ut i ren skrekk.
Joda, jeg hadde alle mine sanser, - jeg kunne høre, lukte, føle, ja, til og med smake ondskapen på dette stedet. Om noe hadde skjedd med sansene mine, måtte det være at de hadde blitt mer følsomme, og lukten og urenheten gjorde meg nesten syk.
Hyl fylte luften ettersom vi nærmet oss bunnen av tunnellen. Gjennomtrengende skrik steg opp mot oss gjennom den mørke tunnellen. Alle slags lyder fylte luften. Jeg kunne føle frykt, død og synd rundt meg overalt.
Den verste lukt jeg noen gang hadde kjent, fylte luften. Det var som lukt av råtnende kjøtt, og det kjentes som den kom fra alle kanter. Aldri hadde jeg på jorden kjent slik ondskap eller hørt slike desperate skrik. Snart skulle jeg finne ut at det var skrikene fra de døde, og at helvete var fylt av deres jammer.
Jeg kjente et gufs av et ondt vinddrag og en sugende kraft foran oss. Lys, som lignet lyn eller blitzlys brøt gjennom det svarte mørke og kastet grå skygger på veggene. Jeg kunne bare så vidt skjelne formen av et eller annet foran meg. Jeg rygget tilbake i sjokk, da jeg ble klar over at det var en stor slange foran oss, som beveget seg bortover. Da jeg fortsatte å se, så jeg disse motbydelige slangene slynge seg rundt overalt.
Jesus sa til meg: "Vi skal snart gå inn i det venstre benet i helvete. Foran deg vil du se veldig sorg, ynkelig tristhet og ubeskrivelig skrekk. Hold deg tett inntil meg, så vil jeg gi deg styrke og beskyttelse mens vi går gjennom helvete."
"De ting du kommer til å se er en advarsel," sa han. "Boken du skal skrive, kommer til å frelse mange fra helvete. Det du ser er virkelig. Frykt ikke, for jeg vil være med deg."
Foran oss, så langt jeg kunne se, fløy det gjenstander som slo ned her og der. Skurrende lyder og ynkelige skrik fylte luften. Oppe foran oss så jeg et svakt lys, og vi begynte å gå mot det. Stien var som tørr, pudderaktig jord. Snart var vi framme ved inngangen til en liten mørk tunnel.
Noen ting makter jeg ikke å sette på papiret; de var for grusomme til å kunne beskrives. Man kunne smake frykten i helvete, og jeg visste at hvis jeg ikke hadde vært sammen med Jesus, kunne jeg ikke ha kommet meg derfra igjen. Mens jeg skriver dette, er det noen ting jeg så som jeg ikke forstår, men Herren kjenner alle ting, og han hjalp meg til å forstå det meste av det jeg så.
La meg advare deg - kom ikke til dette stedet! Det er et grufullt sted med plager, gjennomtrengende pine og evig sorg. Din sjel vil alltid leve. Sjelen lever for evig! Det er ditt virkelige jeg, og din sjel vil gå enten til helvete eller himmelen!
Til dere som tenker at helvete er her på jorden vel, du har rett - det er det! Helvete er i jordens sentrum, og det fins sjeler der som opplever tortur dag og natt. Det er ingen selskaper i helvete. Ingen kjærlighet. Ingen medfølelse. Ingen hvile. Bare et sted med sorg og bedrøvelse langt utover det du kan forestille deg!
 

2 DET VENSTRE BENET I HELVETE
En fryktelig lukt fylte luften. Jesus sa til meg: "I det venstre benet i helvete er det mange dype groper. Denne tunnellen forgrener seg til andre deler av helvete, men vi vil først tilbringe noe tid i det venstre benet.
"De ting som du kommer til å få se, vil alltid følge deg. Verden må få vite om helvetes virkelighet. Mange syndere og til og med noen av mitt folk tror ikke at helvete er virkelig. Du er utvalgt av meg til å åpenbare disse sannhetene for dem. Alt det jeg vil vise deg fra helvete, og alle de andre ting som jeg vil vise deg er sanne."
Jesus hadde vist seg selv for meg i form av et strålende lys, klarere enn solen. En manns skikkelse var i sentrum av dette lyset. Noen ganger så jeg Jesus som en mann, men andre ganger var han en åndelig skikkelse.
Han talte igjen: "Barn, når jeg taler, har Faderen talt. Faderen og jeg er ett. Husk å elske over alt annet og tilgi hverandre. Kom nå, følg meg!"
Mens vi gikk, flyktet onde ånder fra Herrens nærvær. "Å Gud, å Gud," ropte jeg, "hva er det neste?"
Som jeg sa tidligere, så hadde jeg alle mine sanser i helvete. Alle som er i helvete har alle sine sanser. Mine arbeidet med full styrke. Frykten var på alle sider og ubeskrivelige farer lurte overalt. Hvert steg jeg tok, var mer fryktelig enn det foregående.
Det var døråpninger på størrelse med små vinduer som åpnet og lukket seg veldig fort i taket av tunnellen. Hyl fylte luften da mange onde skapninger fløy forbi oss, opp og ut av disse døråpningene i helvete. Snart var vi ved enden av tunnellen. Jeg skalv av angst på grunn av farene og frykten rundt oss.
Jeg var så takknemlig for Jesu beskyttelse. Jeg takker Gud for hans allmektige kraft til å beskytte oss, selv i helvetes huler. Selv med dette beskyttende skjold, tenkte jeg stadig: Ikke min vilje, Far, men din vilje skje.
Jeg så på kroppen min. For første gang la jeg merke til at jeg hadde en åndelig skikkelse, og at denne skikkelsen hadde samme form som kroppen. Jeg lurte på hva det neste ville være.
Jesus og jeg gikk ut av tunnellen og inn på en sti med brede skårer av land på hver side av oss. Det var groper med ild overalt så langt som øyet kunne se. Disse gropene var fire fot (1,2 m) i diameter og tre fot (90 cm) dype og hadde form som en skål. Jesus sa, "Det er mange slike groper i det venstre benet i helvete. Kom, så skal jeg vise deg noen av dem."
Jeg sto ved siden av Jesus på stien og så inn i en av gropene. Svovel var avleiret i sidene i gropen og glødet som rødglødende kull. I midten av gropen befant det seg en sjel som var død og gått til helvete. Ilden begynte i bunnen av gropen, strakte seg oppover og kledde den fortapte sjel i flammer. På et øyeblikk døde ilden ut til å bli bare glør, for så med en brusende lyd å slå tilbake over den martrede sjel i gropen.
Jeg så at den fortapte sjelen var buret inne i en skjelettform. "Herre," gråt jeg. "Kan du ikke slippe dem ut?" Synet var så grusomt! Jeg tenkte, dette kunne ha vært meg. "Herre, hvor forferdelig det er å se og vite at det er en levende sjel nedi der," sa jeg.
Jeg hørte et rop fra midten av den første gropen.
Jeg så en sjel i skjelettform som ropte: "Jesus, vær nådig!"
"Å, Herre!" sa jeg. Det var en kvinnestemme. Jeg så på henne og ønsket å trekke henne ut av ilden. Synet av henne knuste mitt hjerte.
Den skjelettaktige formen av en kvinne snakket til Jesus. Jeg lyttet til henne i sjokk. Råtnende kjøtt hang i slingser fra hennes ben, og etter hvert som det brente, falt det ned i bunnen av gropen. Der hennes øyne engang var, fantes nå bare tomme åpninger. Hun hadde ikke noe hår.
Ilden begynte med små flammer rundt hennes føtter og ble stadig kraftigere ettersom den steg oppover kroppen hennes. Det så ut som kvinnen brant hele tiden, også når flammene ble til glør. Fra dypet av hennes indre kom desperate rop og stønn:" Herre, Herre, jeg vil ut herfra!"
Hun fortsatte å strekke seg ut etter Jesus. Jeg så på Jesus, og hans ansikt var i dyp sorg. Jesus sa til meg: "Mitt barn, du er her sammen med meg, for å la verden få vite at synd resulterer i evig død, for å fortelle at helvete er virkelig."
Jeg så på kvinnen igjen, og ormer krøp ut av benene i skjelettet hennes. De ble ikke skadet av ilden. Jesus sa: "Hun kjenner og føler ormene inn i seg.!"
"Gud, vær nådig!" ropte jeg, da ilden nådde sitt høyeste og den fryktelige brenningen startet igjen. Veldige skrik og dype hulk rystet skikkelsen til denne kvinnesjelen. Hun var fortapt! Det fantes ingen vei ut! "Jesus, hvorfor er hun her? spurte jeg med svak stemme, for jeg var veldig redd. Jesus sa: "Kom!" Stien vi befant oss på var veldig krokete, den svingte ut og inn mellom disse ildgropene så langt jeg kunne se. Skrikene fra de levende døde, blandet med sukkene og de vansindige hylene lød i mine ører fra alle kanter. Det var aldri et øyeblikks stillhet i helvete. Lukten av de døde og råtnet kjøtt hang tykt i luften.
Vi kom til den neste gropen. inn i denne gropen, som hadde samme størrelse som den første, var en annen skjelettaktig skikkelse. En mannsstemme ropte der nedenfra: "Herre, ha barmhjertighet med meg!" Bare når de snakket, kunne jeg forstå om sjelen var en mann eller en kvinne.
Veldige klagende hulk kom fra denne mannen: "Jeg er så lei meg, Jesus. Tilgi meg. Før meg ut herfra. Jeg har vært på dette pinens sted i mange år. Jeg bønnfaller deg, slipp meg ut!" Voldsomme hulk rystet denne skjelettfiguren mens han tryglet: "Vær så snill, Jesus, la meg komme ut!" Jeg så på Jesus, og så at også han gråt.
"Herre Jesus," ropte mannen ut av den brennende gropen, "har jeg ikke lidd nok for mine synder? Det er førti år siden jeg døde."
Jesus sa: "Det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro! Alle spottere og vantro skal ha sin del i ildsjøen. Du ville ikke tro sannheten. Mange ganger ble mitt folk sendt til deg for å vise deg veien, men du ville ikke lytte til dem. Du lo av dem og forkastet evangeliet. Selv om jeg døde på et kors for deg, spottet du meg og ville ikke omvende deg fra dine synder. Min Far ga deg mange anledninger til å bli frelst. Om du bare hadde hørt etter!" gråt Jesus.
"Jeg vet det, jeg vet det!" ropte mannen. "Men jeg omvender meg nå."
"Det er for sent," svarte Jesus "Dommen er alt satt!"
Mannen fortsatte: "Herre, noen av mitt folk kommer også hit, for de vil heller ikke omvende seg. Vær så snill, Herre, la meg få gå og fortelle dem at de må omvende seg fra sine synder mens de ennå er på jorden.
Jeg vil ikke at de skal komme hit."
Jesus sa: "De har predikanter, lærere og menighetseldste, som alle forkynner evangeliet. De vil si det til dem. De har også fordelene av moderne kommunikasjons-systemer og mange andre måter de kan høre om meg. Jeg har sendt arbeidere til dem forat de skal tro og bli frelst. Hvis de ikke vil tro når de hører evangeliet, vil de heller ikke bli overbevist om noen står opp fra de døde."
Ved dette ble mannen veldig sint og begynte å forbanne. Onde, blasfemiske ord kom fra ham. Jeg så med gru på hvordan flammene reiste seg på nytt og hans døde kjøtt begynte å brenne og falle av. Inne i dette døde skall av en mann, så jeg hans sjel. Den lignet på skittengrå tåke og fylte innsiden av hans skjelett.
Jeg snudde meg mot Jesus og ropte: "Herre noe så grusomt!"
Jesus sa: "Helvete er virkelig; dommen er virkelig. Jeg elsker dem så høyt, mitt barn. Dette er bare begynnelsen på de fryktelige ting jeg skal vise deg. Det kommer mye mere.
Fortell verden fra meg at helvete er virkelig, at menn og kvinner må omvende seg fra sine synder. Kom, bli med meg. Vi må fortsette."
I den neste gropen var det en veldig liten kvinneskikkelse som så ut til å være omkring åtti år. Jeg kan ikke forklare hvordan jeg visste alderen hennes, men jeg gjorde det bare. Huden var fjernet fra hennes ben ved en stadig flamme, og bare benene var tilbake med en skitten-tåket sjel inn i. Jeg så hvordan ilden brente henne. Snart var det bare benene og ormene som kravlet på innsiden, og som ilden ikke brente.
"Herre, hvor fryktelig!" ropte jeg. "Jeg vet ikke om jeg kan fortsette, for dette er så skrekkelig utover alt man kan forestille seg!" Så langt mitt øye kunne se, brant det sjeler i ildgroper.
"Mitt barn, det er derfor du er her, "sa Jesus. Du må kjenne til og fortelle sannheten om helvete. Himlen er virkelig! Helvete er virkelig! Kom, vi må fortsette."
Jeg så tilbake på kvinnen. Hennes rop var så bedrøvede. Mens jeg så på henne, samlet hun sine benete hender, som i bønn. Jeg kunne ikke la være å gråte. Jeg var i en åndelig skikkelse, og jeg gråt. Jeg visste at menneskene i helvete følte alle disse ting også.
Jesus kjente mine tanker. "Ja, barn," sa han, "det gjør de. Når mennesker kommer hit, har de de samme følelser og tanker som da de var på jorden. De husker sine familier og venner og alle de gangene de hadde en anledning til å omvende seg, men nektet å gjøre det. Minnet følger dem alltid. Om de bare hadde trodd evangeliet og omvendt seg før det var for sent!"
Jeg så på kvinnen ennå en gang, og denne gangen la jeg merke til at hun hadde bare et ben, og at det så ut som det var boret huller i hoftebenet hennes.
"Hva er dette, Jesus?" spurte jeg.
Han sa: "Barn, mens hun var på jorden, fikk hun kreft og hadde mye smerte. Det ble foretatt operasjon for å redde livet hennes. Hun lå som en bitter, gammel kone i mange år. Mange av mitt folk kom for å be for henne og fortelle henne at jeg kunne helbrede henne.
Hun sa: "Gud gjorde dette mot meg og hun ville ikke omvende seg og tro evangeliet. Hun kjente meg til og med engang, men senere begynte hun å hate meg.
Hun sa at hun ikke behøvde Gud og ønsket ikke at jeg skulle helbrede henne. Selv om jeg nødet henne, fordi jeg fremdeles ønsket å hjelpe henne, helbrede henne og velsigne henne. Men hun vendte ryggen til meg og forbannet meg. Hun sa hun ikke ville ha noe med meg å gjøre. Min Ånd nødet henne ennå. Selv etter at hun hadde vendt meg ryggen prøvde jeg å dra henne med min Ånd, men hun ville ikke høre. Til sist døde hun og kom hit."
Den gamle kvinnen ropte ut til Jesus: "Herre Jesus, vær så snill å tilgi meg nå! Jeg angrer at jeg ikke omvendte meg, mens jeg var på jorden." Med voldsomme hulk ropte hun til Jesus, "Om jeg bare hadde omvendt meg før det var for sent! Herre, hjelp meg ut herfra. Jeg vil tjene deg. Jeg vil være god. Har jeg ikke lidd nok? Hvorfor ventet jeg til det var for sent? Å, hvorfor ventet jeg til din Ånd ikke lenger kalte på meg?"
Jesus sa til henne: "Du hadde den ene muligheten etter den andre til å omvende deg og tjene meg," Bedrøvelse var skrevet over hele ansiktet til Jesus da vi gikk videre.
Mens jeg så den gamle kvinnen gråte, spurte jeg: "Herre, hva blir det neste?"
Jeg kunne føle frykten overalt. Sorg, smerteskrik og en atmosfære av død. Jesus og jeg gikk med dyp bedrøvelse og medlidenhet til neste grop. Bare gjennom hans styrke kunne jeg fortsette. På lang avstand kunne jeg ennå høre den gamle kvinnens rop i anger og bønn omtilgivelse. Om det bare hadde vært noe jeg kunne gjøre for å hjelpe henne, tenkte jeg. Synder, ikke vent til Guds Ånd holder opp å kalle på deg!
I den neste gropen var det en kvinne som sto på kne, som om hun lette etter noe. Også hennes skjelett skikkelse var full av hull. Man kunne se inn til benene, og hennes ødelagte kjole sto i brann. Hennes hode var skallet, og det var bare hull der hennes øyne og nese hadde vært. En liten ild brant rundt hennes føtter der hun knelte, og hun grep inn i sidene i svovelgropen. Ild slikket rundt hendene hennes, og dødt kjøtt falt av mens hun gravde.
Voldsomme hulk rystet henne: "Å Herre, å Herre," ropte hun: "Jeg vil ut!" Mens vi betraktet henne, nådde hun endelig toppen av gropen med sine føtter. Jeg tenkte at hun ville klare å komme ut, da en stor demon med svære vinger, som så ut til å være brukket øverst og hang ved langs sidene, løp bort til henne. Den hadde en brunsvart farge, og den hadde hår over hele sin store skikkelse. Øynene satt langt inn i hodet, og den hadde størrelse som en stor grizzly-bjørn. Demonen løp bort til kvinnen og skubbet henne hardt baklengs ned i gropen og ilden. Jeg så på med forskrekkelse da hun falt. Jeg syntes så fryktelig synd på henne. Jeg ønsket at jeg kunne ta henne i armene mine og holde henne, og be Gud helbrede henne og ta henne ut derfra.
Jesus kjente mine tanker og sa: "Mitt barn, dommen er satt. Gud har talt. Ennå mens hun var et barn kalte jeg henne til å omvende seg og tjene meg. Da hun var seksten år gammel, kom jeg til henne og sa: "Jeg elsker deg. Gi livet ditt til meg, og kom og følg meg, for jeg har kalt deg til en særlig oppgave." Jeg kalte på henne hele livet, men hun ville ikke lytte. Hun sa: "En dag vil jeg tjene deg. Jeg har ikke tid for deg nå. Ingen tid, ingen tid, jeg har det så morsomt nå. Ingen tid, ingen tid til å tjene deg, Jesus. I morgen vil jeg gjøre det!"
"I morgen" kom aldri, for hun ventet for lenge!"
Kvinnen ropte ut til Jesus: "Min sjel er i ytterste pine. Det er ingen vei ut. Jeg vet at jeg ville ha verden i stedet for deg, Herre. Jeg ønsket meg rikdom og berømmelse, og fikk det. Jeg kunne kjøpe alt jeg ønsket meg; jeg var min egen herre. Jeg var den vakreste og penest kledde kvinne i min tid. Og jeg hadde rikdom og berømmelse, men fant ut at jeg ikke kunne ta disse tingene med meg i døden. Å Herre, helvete er grusomt. Jeg har ingen hvile, natt eller dag. Jeg er alltid i pine og tortur. Hjelp meg, Herre!" ropte hun.
Kvinnen så lengselsfullt opp på Jesus og sa: "Min kjære Herre, om jeg bare hadde lyttet til deg! Jeg kommer til å angre det i all evighet. Jeg planla at jeg ville tjene deg en dag - når min tid var inne. Jeg tenkte at jeg alltid ville finne deg. Men jeg tok feil! Jeg var en av de mest ettertraktede kvinner i min tid, på grunn av min skjønnhet. Jeg visste at Gud kalte meg til omvendelse. Hele mitt liv dro han meg til seg med kjærlighets-bånd, og jeg tenkte at jeg kunne bruke Gud som jeg utnyttet alle andre. Han ville alltid være der. Å ja, jeg utnyttet Gud! Han prøvde hele tiden sterkt å få meg til å tjene ham, mens jeg hele tiden tenkte at jeg trenger ham ikke. Å, hvor forferdelig feil jeg tok! For Satan begynte å bruke meg, og jeg begynte å tjene Satan mer og mer. Til sist elsket jeg ham mer enn Gud. Jeg elsket å synde og ville ikke vende meg til Gud.
Satan brukte min skjønnhet og mine penger, og alle mine tanker dreide seg om hvor mye makt han ville gi meg. Til og med da fortsatte Gud å dra meg. Men jeg tenkte, jeg har i morgen eller neste dag. Så en dag, mens jeg kjørte i bilen min, kjørte sjåføren inn i et hus, og jeg ble drept. Herre, vær så snill å la meg komme ut." Mens hun snakket, rakte hun sine benete hender og armer mot Jesus, mens flammene fortsatte å brenne henne.
Jesus sa: "Dommen er satt."
Tårer falt fra kinnene hans, mens vi fortsatte til neste grop. Jeg gråt innvendig over helvetes gru. "Kjære Herre" gråt jeg, "pinen i helvete er altfor virkelig. Når en sjel kommer hit fins det intet håp, intet liv, ingen kjærlighet." "Ingen utvei", tenkte jeg. "Hun må brenne for evig i disse flammer!"
"Tiden løper ut," sa Jesus. "Vi vil komme tilbake i morgen."
Venn, hvis du lever i synd, vær så snill å omvende deg! Hvis du engang har vært født på ny og har vendt ryggen til Gud, omvend deg og kom tilbake til ham nå! Lev rett og stå for sannheten. Våkn opp før det er for sent, så du kan tilbringe din evighet sammen med Herren i himmelen!
Jesus talte igjen: "Helvete har en kropp (som en menneskeskikkelse) som ligger på ryggen i jordens sentrum. Helvete er formet som en kjempemessig menneskekropp, - veldig stor og med mange torturkamre.
Husk å fortelle til menneskene på jorden at helvete er virkelig. Millioner av sjeler er her, og flere kommer hver dag. På den store dommens dag vil døden og helvete bli kastet i ildsjøen; det vil bli den annen død."
 

3 DET HØYRE BENET I HELVETE
Jeg hadde ikke vært i stand til å sove eller spise siden jeg var i helvete den foregående natten. Hver dag gjenopplevde jeg helvete. Hver gang jeg lukket øynene, var helvete det eneste jeg kunne se. Mine ører kunne ikke lukkes for ropene fra de fordømte. Som på et TV program, gjenopplevde jeg alt jeg hadde vært vitne til i helvete igjen og igjen.
Hver natt var jeg i helvete, og hver dag kjempet jeg med å finne de rette ordene til å formidle disse fryktelige sannheter til hele verden.
Jesus viste seg for meg igjen og sa: "I natt skal vi inn i det høyre benet i helvete, mitt barn. Ikke vær redd, for jeg elsker deg og er med deg."
Herrens ansikt var bedrøvet, og hans øyne var fylt av stor mildhet og dyp kjærlighet. Selv om de i helvete var fortapt for alltid, visste jeg at han fremdeles elsket dem og ville gjøre det i all evighet.
"Mitt barn," sa han, "Gud, vår far ga hver enkelt en fri vilje til å velge å tjene ham eller Satan. Du forstår, Gud har ikke skapt helvete for sitt folk. Satan forfører mange til å følge ham, men helvete ble skapt for Satan og hans engler. Det er ikke min vilje, og heller ikke min Fars vilje at noe menneske skulle gå fortapt." Tårer av medlidenhet rant ned over Jesu kinn.
Han begynte å snakke igjen: "Husk mine ord i dagene som ligger foran, når jeg viser deg helvete: Jeg har all makt i himmel og på jord. Du vil noen ganger oppleve det som om jeg har forlatt deg, men det har jeg ikke. Likeså vil de onde maktene og fortapte sjeler noen ganger kunne se oss, andre ganger ikke. Samme hvor vi går hen, så vær trygg, og vær ikke redd for å følge meg."
Vi gikk videre sammen. Jeg fulgte tett etter ham, gråtende. I dagevis hadde jeg grått, og jeg kunne ikke riste av meg nærværet av helvete som hele tiden sto for meg. Jeg gråt mest innvendig. Min ånd var veldig bedrøvet.
Vi kom fram til helvetes høyre ben. Når jeg så framover, så jeg at vi befant oss på en sti som var tørr og brent. Skrik fylte den skitne luften, og stanken av død var overalt. Lukten var noen ganger så frastøtende at den gjorde meg kvalm. Overalt var det mørke, bortsett fra det lyset som fløt ut fra Kristus, samt de brennende gropene som lå tett i tett i landskapet så langt jeg kunne se.
Plutselig passerte alle slags demoner forbi oss. Små djevler snerret til oss når de for forbi. Demoner i alle størrelser og former snakket med hverandre. Et stykke foran oss var det en stor demon som ga ordre til mindre demoner. Vi stanset for å høre etter, og Jesus sa: "Det fins også en usynlig hær av onde makter som vi ikke ser her - demoner, som for eksempel onde sykdomsånder."
"Gå!" sa den store demonen til de mindre demonene og smådjevlene. "Gjør masse ondt. Bryt opp hjem og ødelegg familier. Forfør svake kristne, og feilinformer og villed så mange som dere kan. Dere skal få deres lønn når dere kommer tilbake.
"Husk, dere må være forsiktige med dem som helhjertet har tatt imot Jesus som deres Frelser. De har makt til å kaste dere ut. Dra nå ut over jorden. Jeg har allerede mange der oppe, og enda flere som jeg vil sende. Husk, vi er tjenere til mørkets fyrste og luftens makter."
Ved dette begynte de ondskapsfulle skikkelser å fly opp og ut av helvete. Dører i taket av det høyre benet i helvete åpnet og lukket seg veldig fort for å slippe dem ut. Noen for også opp og ut av den trakten vi hadde kommet ned gjennom.
Jeg vil prøve å beskrive utseendet til disse onde skapningene. Den som snakket var veldig stor, omtrent på størrelse med en fullvoksen grizzly-bjørn, brun i fargen, med et hode som en flaggermus og øyne som satt dypt inne i et hårete ansikt. Hårete armer hang langs sidene og hoggtenner stakk ut av det hårete ansiktet.
En annen var liten som en apekatt med veldig lange armer og hår over hele kroppen. Ansiktet var lite, og hadde en spiss nese. Jeg kunne ikke se at den hadde øyne noe sted.
Enda en annen hadde et stort hode, store ører og en lang hale, mens en annen igjen var stor som en hest og hadde glatt hud. Synet av disse demoner og onde ånder, og den fryktelige lukten fra dem, gjorde meg kvalm. Hvor jeg enn så, var det demoner og djevler. De største av dem, - fikk jeg vite av Jesus, fikk sine ordre direkte fra Satan.
Jesus og jeg fortsatte bortover stien til vi kom til en annen grop. Smerte skrik, uforglemmelige sorgfylte lyder hørtes overalt. Herre, hva blir det neste? Tenkte jeg.
Vi gikk rett forbi noen av disse onde skikkelsene, uten at det virket som de så oss, og stoppet ved en av gropene med ild og svovel. I den neste gropen var det en storvokst mann. Jeg hørte at han forkynte evangeliet. Jeg så forbauset på Jesus for å få en forklaring, for han kjente hele tiden mine tanker. Han sa: "Mens han var på jorden, var denne mannen en forkynner av evangeliet. En tid talte han sannheten og tjente meg."
Jeg undret på hvorfor denne mannen var i fortapelsen. Han var ca. 1,80 m høy, og skjelettet hans var skitten-grått, som en gravsten. Deler av klærne hang fortsatt rundt ham. Jeg undret meg over at ilden hadde etterlatt klærne laset og fillete uten å brenne dem opp. Brent kjøtt hang rundt ham, og hodeskallen så ut til å være i flammer. En fryktelig stank kom fra ham.
Jeg så på mens mannen bredte ut hendene som om han holdt en bok, og begynte å lese Skriften fra denne liksom-boken. Igjen husket jeg det Jesus hadde sagt:" Du beholder alle dine sanser i helvete, og de er mye sterkere her."
Mannen leste det ene skriftavsnitt etter det andre, og jeg syntes det var bra. Jesus sa til mannen med stor kjærlighet i stemmen: "Vær stille." Straks sluttet mannen å snakke, og vendte seg sakte for å se på Jesus.
Jeg så mannens sjel inne i skjelett-formen. Han sa til Herren: "Herre, nå vil jeg preke sannheten til alle mennesker. Nå, Herre, er jeg klar til å gå og fortelle andre om dette stedet. Jeg vet, at mens jeg var på jorden, trodde jeg ikke at det fantes noe helvete, heller ikke trodde jeg at du ville komme tilbake. Det var det folk ville høre, og jeg gikk på kompromiss med sannheten overfor folket i min menighet."
"Jeg vet at jeg ikke likte andre som var av en annen rase eller hudfarge, og jeg var årsak til at mange falt bort fra deg. Jeg laget mine egne regler om himlen og om rett og galt. Jeg vet at jeg førte mange vill, og fikk mange til å snuble mot ditt hellige ord, og at jeg tok penger fra de fattige. Men, Herre, la meg komme ut, så vil jeg gjøre det som er rett. Jeg vil ikke ta penger fra menigheten mere. Jeg har allerede omvendt meg. Jeg vil elske mennesker av enhver rase og hudfarge."
Jesus sa: "Ikke bare forvrengte du og representerte Guds Hellige Ord på en feil måte, men du løy om at du kjente sannheten. Livets fornøyelser var viktigere for deg enn sannheten. Jeg kom selv til deg og prøvde å få deg til å vende om, men du ville ikke høre. Du fortsatte på din egen vei, og ond var den herre du tjente. Du kjente sannheten, men ville ikke omvende deg eller komme tilbake til meg. Jeg var der hele tiden. Jeg ventet på deg. Jeg ville at du skulle angre, men du ville ikke. Og nå er dommen over deg allerede satt."
Jesu ansikt var fullt av sorg. Jeg visste at om mannen hadde lyttet til Frelserens kall, ville han ikke ha vært her nå. "Å, menneske, hør etter!"
Jesus snakket til den frafalne igjen: "Du skulle ha fortalt sannheten, og du skulle ha vendt mange til rettferdighet med Guds ord, som sier at de vantros del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel.
Du kjente korsets vei. Du kjente rettferdighetens vei. Du visste hvordan du skulle tale sannheten. Men Satan fylte ditt hjerte med løgner, og du begynte å synde. Du skulle ha omvendt deg helhjertet, ikke halvveis. Mitt ord er sannhet. Det lyver ikke. Og nå er det for sent, for sent!" Ved dette ristet mannen sin knyttneve mot Jesus og forbannet ham.
Med sorg gikk Jesus og jeg til den neste gropen. Den frafalne predikanten fortsatte ennå å forbanne og være sint på Jesus. Når vi gikk forbi ildgropene strakte de fortaptes hender seg mot Jesus, og med bønnfallende stemmer ropte de til ham om nåde. Deres benete hender og armer var gråsvarte av alle brenningen - uten levende kjøtt eller blod, uten organer, - bare død og dødsprosseser. Innvendig ropte jeg: "Å jord, omvend deg! Hvis ikke, kommer du hit. Stans før det er for sent!"
Vi stoppet ved en annen grop. Jeg følte slik medlidenhet med dem alle og slik sorg at jeg følte meg nesten for svak til å stå oppreist. Veldige hulk rystet meg. "Jesus, det gjør så vondt inn i meg," sa jeg.
Nede fra gropen snakket en kvinnestemme til Jesus. Hun sto midt i flammene, og de dekket hele kroppen hennes. Hennes ben var fulle av ormer og dødt kjøtt. Mens flammene slikket oppetter henne, løftet hun hendene mot Jesus og ropte: "Slipp meg ut herfra. Jeg vil gi deg mitt hjerte nå, Jesus. Jeg vil fortelle andre om din tilgivelse. Jeg vil vitne for deg. Jeg bønnfaller deg, slipp meg ut!"
Jesus sa: "Mitt ord er sant, og det erklærer at alle må omvende seg fra sine synder og be meg komme inn i deres liv, hvis de ønsker å unnfly dette stedet. Gjennom mitt blod fins tilgivelse for synd. Jeg er trofast og rettferdig, og vil tilgi alle som kommer til meg. Jeg vil ikke kaste dem ut."
Han vendte seg, så på kvinnen og sa: "Hvis du hadde lyttet til meg og hadde kommet til meg og omvendt deg, ville jeg ha tilgitt deg."
Kvinnen spurte: "Herre, fins det ingen utvei herfra?"
Jesus snakket veldig mildt: "Kvinne," sa han, "du fikk mange anledninger til omvendelse, men du forherdet ditt hjerte og ville ikke. Og du visste at mitt ord sa, at alle som bedriver hor, skal få sin del i ildsjøen."
Jesus vendte seg til meg og sa: "Denne kvinnen hadde syndige forhold til mange menn, og var årsak til at mange hjem ble ødelagt. Til tross for dette, elsket jeg henne likevel. Jeg kom til henne, ikke med fordømmelse, men med frelse. Jeg sendte mange av mine tjenere til henne forat hun kunne omvende seg fra sine onde veier, men hun ville ikke. Da hun var en ung kvinne kalte jeg henne, men hun fortsatte å gjøre det som var ondt. Hun gjorde mye galt, likevel ville jeg ha tilgitt henne, om hun hadde kommet til meg. Satan kom inn i henne, og hun ble bitter og ville ikke tilgi andre."
"Hun gikk til kirken for å få tak i menn. Hun fant dem og forførte dem. Om hun bare hadde kommet til meg, ville alle hennes synder blitt vasket bort med mitt blod. En del av henne ønsket å tjene meg, men du kan ikke tjene Gud og Satan på samme tid. Hver person på må velge hvem de vil tjene."
"Herre," ropte jeg, "gi meg styrke til å gå videre." Jeg rystet fra hode til fotsåle, på grunn av alt det grufulle i helvete.
Jesus sa til meg: "Fred, vær stille!"
"Hjelp meg, Herre," ropte jeg. "Satan ønsker ikke at vi skal vite sannheten om helvete. I alle mine villeste drømmer, trodde jeg aldri at helvete ville være som dette. Kjære Jesus, når vil dette ta slutt?"
"Mitt barn," svarte Jesus, "bare Faderen vet når enden vil komme." Så snakket han igjen til meg og sa:
"Fred, vær stille." Stor styrke fylte meg.
Jesus og jeg gikk mellom gropene. Jeg ønsket å trekke hver person jeg gikk forbi ut av ilden og skynde meg og legge dem ved føttene til Jesus. Jeg gråt mye innvendig. Jeg tenkte ved meg selv, at jeg ønsket at mine barn aldri må komme hit.
Til sist vendte Jesus seg til meg og sa stille: "Mitt barn, vi vil dra hjem til deg nå. I morgen natt skal vi vende tilbake til denne delen av helvete."
Da jeg igjen var tilbake i mitt eget hjem bare gråt jeg. Gjennom dagen gjenopplevde jeg fortapelsens gru og lidelsene til alle menneskene der. Jeg fortalte til alle jeg møtte gjennom dagen om helvete. Jeg fortalte dem at helvetes pine langt overgår det noen kan tenke seg.
Alle dere som leser denne boken, vær så snill å omvend dere fra deres synder. Kall på Jesus og be ham frelse dere. Kall på ham i dag! Ikke vent til i morgen. Kan hende vil morgendagen aldri komme. Tiden løper ut fort. Fall på dine knær og bli renset fra dine synder. Vær gode mot hverandre. For Jesu skyld, vær barmhjertige og tilgivende mot hverandre.
Hvis du er sint på noen, tilgi ham. Ingen vrede er verdt å gå i fortapelsen for. Tilgi på samme måte som Kristus tilgir våre synder. Jesus har makt til å bevare oss, hvis vi har et angrende hjerte og vil la hans blod rense oss fra all synd. Elsk dine barn, og elsk din neste som deg selv!
Menighetens Herre sier: "Omvend dere og bli frelst!"
 

4  FLERE GROPER
Neste natt gikk Jesus og jeg inn i det høyre benet i helvete. Som tidligere så jeg den kjærlighet som Jesus hadde til sjelene som er fortapt i helvete. Og jeg følte hans kjærlighet til meg og alle som var på jorden.
"Barn," sa han til meg, "det er ikke Faderens vilje at noen skal gå fortapt. Satan forfører mange, og de følger ham. Men Gud er tilgivende. Han er en kjærlighetens Gud. Hvis disse i sannhet hadde kommet til Faderen og omvendt seg, ville han ha tilgitt dem." Jesu ansikt var fylt av ømhet mens han snakket.
Igjen gikk vi mellom de flammende gropene og passerte flere mennesker i de samme lidelser som jeg har beskrevet tidligere. Å, min Gud, hvilken gru! Tenkte jeg. Vi gikk stadig videre forbi mange, mange sjeler som brente i helvete.
Langs hele stien var det brennende hender som strakte seg ut etter Jesus. Det var bare ben, der det skulle ha vært kjøtt - en gråaktig masse med brennende og råtnet kjøtt som hang som laser. Inne i hver ramme av deres skjelettskikkelse var det en skittengrå tåkesjel, som var fanget inne i et tørt skjelett for evig. Ut fra deres skrik kunne jeg forstå at de følte ilden, ormene, smerten og håpløsheten. Og deres skrik fylte min sjel med en sorg så stor at jeg ikke kan beskrive den. Om de bare hadde villet høre etter, tenkte jeg, så ville de ikke vært her.
Jeg visste at de fortapte i helvete hadde alle sine sanser. De husket alt som de var blitt fortalt. De visste at det ikke var noen vei ut av flammene, og at de var fortapt for evig. Likevel, om de var uten håp, ropte de ut til Jesus og håpet på nåde.
Vi stanset ved den neste gropen. Den var akkurat som alle de andre. Inne i den var det en kvinneskikkelse, noe jeg forsto av stemmen hennes. Hun ropte ut til Jesus om utfrielse fra flammene.
Jesus så på kvinnen med kjærlighet og sa: "Mens du var på jorden, kalte jeg deg til å komme til meg. Jeg nødet deg til å få ditt hjerte renset av meg, før det var for sent. Jeg kom til deg mange ganger i midnattstimen for å fortelle deg om min kjærlighet. Jeg etterjaget deg, elsket deg og dro deg til meg med min Ånd.
"Ja, Herre." sa du, "jeg vil følge deg." Med dine lepper sa du at du elsket meg, men ditt hjerte mente det ikke. Jeg visste hvor ditt hjerte var. Ofte sendte jeg budbærere til deg for å be deg omvende deg fra dine synder og komme til meg, men du ville ikke høre på meg. Jeg ville bruke deg til å tjene andre, til å hjelpe andre å finne meg. Men du ønsket verden og ikke meg. Jeg kalte på deg, men du ville ikke høre på meg, og heller ikke omvende deg fra dine synder."
Kvinnen sa til Jesus: "Du husker, Herre, hvordan jeg gikk i kirke og var en god kvinne. Jeg ble med i kirken. Jeg var medlem i din kirke. Jeg visste at ditt kall var over mitt liv. Jeg visste at jeg måtte være lydig, samme hva det kostet, og jeg gjorde det."
Jesus sa: "Kvinne, du er fremdeles full av løgner og synd. Jeg kalte deg, men du ville ikke høre på meg! Det er sant at du var et medlem i kirken, men det at du var et kirkemedlem, kunne ikke bringe deg til himmelen. Dine synder var mange, og du ville ikke omvende deg. Du fikk andre til å snuble mot mitt ord. Du ville ikke tilgi andre, når de gjorde deg vondt. Du lot som om du elsket og tjente meg, når du var sammen med kristne, men når du var borte fra de kristne, løy, bedro og stjal du. Du ga rom for forførende ånder og likte ditt dobbeltliv. Du kjente den rette og smale vei!"
"Og," sa Jesus, "du hadde to tunger. Du snakket om dine brødre og søstre i Kristus. Du dømte dem og tenkte at du var helligere enn dem, mens det var stor synd i ditt hjerte. Jeg vet det, du ville ikke lytte til min ømme, medfølende Ånd. Du dømte etter det ytre hos andre, uten hensyn til at mange var troens barn. Du var veldig hard."
"Ja, du sa at du elsket meg med dine lepper, men ditt hjerte var langt borte fra meg. Du kjente til Herrens veier og du forstod. Du lekte med Gud, og Gud kjenner alle ting. Hvis du hadde tjent Gud i oppriktighet, ville du ikke vært her i dag. Du kan ikke tjene Satan og Gud på samme tid!"
Jesus vendte seg til meg og sa: "Mange vil vike av fra sannheten i de siste dager. De vil åpne seg for forførende ånder og tjene synden. Skill dere ut fra dem, og gå ikke på deres veier." Da vi gikk videre, begynte kvinnen å forbanne og sverge mot Jesus. Hun skrek og ropte i raseri. Vi fortsatte. Jeg var så svak i kroppen.
I den neste gropen var en annen skjelett-skikkelse. Jeg kunne kjenne lukten av død før vi nådde fram. Dette skjelettet så ut som de andre.
Jeg undret over hva denne sjelen hadde gjort så den skulle være fortapt og uten håp, uten framtid, bortsett fra en evighet på dette fryktelige stedet. Helvete er evig. Når jeg hørte gråten fra sjelene i smerte, gråt jeg også.
Jeg lyttet, mens en kvinne snakket til Jesus fra flammene i gropen. Hun siterte Guds ord. "Herre, hva gjør hun her?" spurte jeg.
"Hør" sa Jesus.
Kvinnen sa: "Jesus er Veien, Sannheten og Livet.
Ingen kommer til Faderen uten gjennom ham. Jesus er verdens lys. Kom til Jesus, og han vil frelse deg."
Mens hun snakket, var det mange av de fortapte sjelene rundt henne som lyttet. Noen sverget og forbannet henne. Andre ba henne å tie. Noen andre sa: "Er det virkelig håp?" eller "Hjelp oss, Jesus." Veldige sorgens skrik fylte luften.
Jeg forsto ikke hva som foregikk. Jeg visste ikke hvorfor kvinnen preket evangeliet her.
Herren kjente mine tanker. Han sa: "Barn, jeg kalte denne kvinne i trettiårs alderen til å forkynne mitt ord og bli et vitne for evangeliet. Jeg kaller forskjellige personer til ulike oppgaver i mitt rike. Men enten det er en mann eller kvinne, gutt eller jente som ikke ønsker min Ånd, vil jeg trekke meg tilbake.
"Ja, hun tok imot mitt kall i mange år, og vokste i kjennskapet til Herren. Hun lærte å kjenne min stemme, og gjorde mange gode gjerninger for meg. Hun studerte Guds ord. Hun ba ofte, og fikk mange bønnesvar. Hun lærte mange mennesker hellighetens vei. Hun var trofast i sitt hjem.
"Årene gikk inntil hun en dag fant ut at hennes mann hadde et forhold til en annen kvinne. Og selv om han ba om tilgivelse, så ble hun bitter og ville ikke tilgi ham og prøve å redde sitt ekteskap. Det er sant at mannen gjorde feil, og begikk en stor synd."
"Men denne kvinnen kjente mitt ord. Hun visste at hun skulle tilgi, og visste at ved hver fristelse er det en utvei. Hennes mann ba henne om å tilgi seg. Hun ville ikke. I stedet satte vreden seg fast. Sinnet vokste inne i henne. Hun ville ikke overgi det til meg. Hun ble mer og mer bitter for hver dag og sa i sitt hjerte: "Her tjener jeg Gud hele veien, og min mann løper rundt med en annen kvinne! Mener du det er riktig?" sa hun til meg.
Jeg sa: "Nei, det er ikke riktig. Men han kom til deg og angret og sa at han ville aldri gjøre det igjen."
Jeg sa til henne, "Datter, se inn i deg selv, og se at du har vært årsak til dette selv."
"Ikke jeg nei, Herre," sa hun,"Jeg er den som er hellig, og han er den syndige." Hun ville ikke høre på meg.
"Tiden gikk, og hun ville ikke be til meg eller lese Bibelen. Hun ble sint, ikke bare på sin mann, men også på alle rundt seg. Hun siterte Skriften, men hun ville ikke tilgi ham."
"Hun ville ikke høre på meg. Hennes hjerte ble bittert og stor synd kom inn. Mord begynte å fylle hjertet hennes, der det før hadde vært kjærlighet. Og en dag, i sin vrede, drepte hun sin mann og den andre kvinnen. Satan tok fullstendig kontrollen over henne, og hun drepte seg selv."
Jeg så på den fortapte sjelen som hadde forkastet Kristus og fordømt sin sjel for evig til flammene og smerten. Jeg lyttet, mens hun svarte på det Jesus hadde sagt. "Jeg vil tilgi nå, Herre," sa hun. "Slipp meg ut. Jeg vil adlyde deg nå. Se, Herre, jeg forkynner ditt ord nå. Om en time vil demonene komme og ta meg med for å pine meg ennå mer. Fordi jeg forkynte ditt ord, er mine piner verre. Vær så snill, Herre, jeg bønnfaller deg om å slippe meg ut."
Jeg gråt sammen med kvinnen i gropen og ba Herren om å bevare meg fra all bitterhet i hjertet. "La meg ikke tillate at hat kommer inn i mitt hjerte, Herre Jesus," ba jeg.
"Kom, la oss fortsette," sa Jesus.
I den neste gropen var det en sjel av en mann innhyllet i sin skjelett-skikkelse som ropte ut til Jesus. "Herre," ropte han, "hjelp meg å forstå hvorfor jeg er her."
Jesus sa: "Fred, vær stille. Du vet hvorfor du er her." "La meg komme ut, og jeg vil være god," tigget mannen.
Herren sa til ham: "Til og med i helvete lyver du fortsatt."
Jesus snudde seg til meg og sa: "Denne mannen var 23 år gammel da han kom hit. Han ville ikke lytte til mitt evangelium. Han hørte mitt ord mange ganger, og var ofte i mitt hus. Jeg dro på ham med min Ånd til frelse, men han ville heller ha verden og dens lyst. Han likte å drikke, og brydde seg ikke om mitt kall. Han vokste opp i menigheten, men ville ikke overgi seg til meg. En dag sa han til meg: "Jeg vil gi livet mitt til deg en dag, Jesus". Men den dagen kom aldri. En natt, etter en fest, var han med i en bilulykke og ble drept. Satan bedro ham til siste slutt.
"Han ble drept øyeblikkelig. Han ville ikke høre på mitt kall. Andre ble også drept i ulykken. Satans verk er å myrde, stjele og ødelegge. Om bare denne unge mannen hadde hørt etter! Det er ikke Faderens vilje at noen skal gå fortapt. Satan ville ha denne mannens sjel, og han ødela den gjennom skjødesløshet, synd og sterk drikk. Mange hjem og liv ødelegges hvert år på grunn av alkohol
Om bare menneskene kunne forstå at denne verdens lyster og begjær bare varer en kort stund! Hvis du kommer til Jesus, vil han fri deg fra sterk drikk. Kall på Jesus, og han vil høre deg og hjelpe deg. Han vil være din venn. Husk, han elsker deg, og han har også makt til å tilgi deg dine synder!
Gifte kristne, Jesus advarer dere mot å begå ekteskapsbrudd. Å begjære en person av det motsatte kjønn, selv om det ikke resulterer i ekteskapsbrudd, kan likevel være å drive hor i ditt hjerte.
Unge mennesker, hold dere fra narkotika og seksuelle synder. Dersom du har syndet, vil Gud tilgi deg. Men du må kalle på ham, mens du ennå har tid. Finn sterke, voksne kristne, og spør dem om du kan snakke med dem om dine problemer. Du vil være glad for at du tok deg tid nå i denne verden, før det er for sent."
Satan kommer som en lysets engel for å forføre verden. Ikke underlig at denne verdens synder så fristende ut for denne unge mannen, selv om han kjente Guds hellige ord. "En fest til" tenkte han," Jesus vil nok forstå". Men døden har ingen nåde. Han ventet for lenge!
Jeg så på mannens sjel, og ble minnet om mine egne barn. "Å, Gud, må de tjene deg!"
Jeg vet at mange av dere som leser dette, har noen dere er glad i, kanskje barn, som du ikke vil skal gå til fortapelsen.
Fortell dem om Jesus, før det blir for sent. Si til dem at de må omvende seg fra sine synder, og at Gud vil tilgi dem og gjøre dem hellige.
Mannens rop ringte inne i meg i dagevis. Jeg skal aldri glemme hans anger. Jeg husker kjøttet som hang og brente i flammene. Jeg kan ikke glemme forråtnelsen, lukten av død, de tomme øyenhulene, de skittengrå sjelene og ormene som kravlet gjennom benene. Den unge mannens skikkelse løftet sine armer bønnfallende mot Jesus, da vi gikk videre mot neste grop.
"Kjære Herre," ba jeg, "gi meg styrke til å fortsette."
Jeg hørte en kvinnestemme rope ut i desperasjon. Rop fra de døde hørtes overalt.
Snart kom vi til gropen der kvinnen var. Hun bønnfalt med hele sin sjel Jesus om å ta henne ut derfra. "Herre," sa hun, "har jeg ikke vært her lenge nok? Min lidelse er mer enn jeg orker å bære. Vær så snill, Herre, la meg komme ut!" Hulk ristet hennes skikkelse, og det var slik smerte i stemmen hennes. Jeg forsto at hun led voldsomt.
Jeg sa: "Jesus, er det ingen ting du kan gjøre?" Da snakket Jesus til kvinnen: "Mens du var på jorden, kalte jeg deg mange ganger for at du skulle komme til meg. Jeg nødet deg til å gi meg ditt hjerte, til å tilgi andre, å gjøre rett og å holde deg borte fra synd. Jeg kom til deg også om natten og dro deg med min Ånd gang etter gang.
Med dine lepper sa du at du elsket meg, men ditt hjerte var langt borte fra meg. Visste du ikke at ingen ting kan skjules for Gud? Du lurte andre, men du kunne ikke lure meg. Men likevel sendte jeg andre til deg for å be deg omvende deg, men du ville ikke høre. Du ville ikke høre, du ville ikke se, og i vrede sendte du dem fra deg. Jeg satte deg på steder der du kunne høre mitt ord. Men du ville ikke gi ditt hjerte til meg.
"Du var verken lei deg eller skamfull for det du gjorde. Du forherdet ditt hjerte og avviste meg. Nå er du fortapt og for evig mislykket. Du skulle ha lyttet til meg!"
Ved dette så hun på Jesus og begynte å sverge og forbanne Gud. Jeg kjente onde ånders nærvær, og visste at det var de som forbannet og sverget. Hvor fryktelig sørgelig å være evig fortapt i helvete! Stå imot djevelen mens du ennå kan, og han vil flykte fra deg!
Jesus sa: "Verden og alt som er i den vil forgå, men mine ord vil aldri forgå!"
 

5 FRYKTENS TUNNEL
Jeg prøvde å huske den forkynnelse jeg hadde hørt om helvete. Men aldri hadde jeg hørt om så fryktelige ting som Herren hadde vist meg her. Helvete var mye verre enn noen kunne tenke eller fantasere om. Det gjorde meg så vondt å vite at de sjelene som er i pine i helvete nå, kommer til å være der i all evighet. Det fins ingen vei ut!
Jeg har bestemt meg for at jeg vil gjøre alt som står i min makt for å redde sjeler fra disse grusomheter. Jeg må forkynne evangeliet til alle jeg møter, for helvete er et fryktelig sted, og dette er en sann rapport om det. Forstår du hva jeg snakker om? Hvis syndere ikke omvender seg og tror evangeliet, kommer de til å havne her!
Tro på Herren Jesus Kristus, og be ham om å frelse deg fra dine synder. Les kapitlene 3 og 14 i Johannesevangeliet. Og vær så snill å les gjennom denne boken fra perm til perm, så du kan forstå enda mer av helvete og ting som skal skje heretter. Mens du leser så be Jesus komme inn i ditt hjerte og rense bort dine synder før det blir for sent.
Jesus og jeg fortsatte vår vandring gjennom helvete. Stien var brent, tørr, oppsprukket og naken mark. Jeg så nedover rekkene av groper så langt øyet nådde. Jeg var veldig trett. Mitt hjerte, ja, det dypeste av min ånd, var knust av alt det jeg hadde sett og hørt, og enda visste jeg at det var mer som ventet foran meg.
"Jesus, gi meg styrke til å fortsette," gråt jeg.
Mens Jesus gikk foran, fulgte jeg tett bak ham. Jeg var så fylt av sorg over alle de grufulle ting jeg hadde sett. Jeg undret i mitt hjerte om verden ville tro meg. Jeg så til venstre og til høyre og bakover - og der var det brennende ildgroper så langt jeg kunne se. Jeg var omgitt av ilden, flammer og de brennende sjelene. Jeg ropte ut i ren skrekk. Grusomheten og virkeligheten i det jeg så var mer enn jeg orket å bære.
"Å jord, omvend deg!" ropte jeg. Veldige hulk rystet min ånd mens jeg gikk sammen med Jesus. Jeg undret på hva min familie og mine venner holdt på med. Å, som jeg elsket dem! Jeg husket hvordan jeg hadde syndet, før jeg kom tilbake til Jesus, og jeg takket Gud for at jeg hadde vendt om før det var for sent.
Jesus sa: "Vi skal nå gå inn i tunnellen som vil føre oss inn til helvetes buk. Helvete har form som en menneskekropp som ligger i jordens sentrum. Kroppen ligger på ryggen med begge armer og ben strakt ut. På samme måte som jeg har et legeme av troende, så har helvete en kropp av synd og død. Slik som Kristuslegemet blir oppbygd dag for dag, slik bygges ogsåhelvetes-kroppen opp daglig."
På vår vei til tunnellen, gikk vi forbi de flammende gropene med skrikene og stønningen fra de fordømte ringende i ørene mine. Mange ropte ut til Jesus da vi passerte. Andre prøvde å klatre ut av ildgropene for å nå fram til ham, men kunne ikke. "For sent, for sent!" gråt mitt hjerte.
Jesu ansikt var hele tiden fylt av sorg mens vi gikk. Jeg husker at mens jeg kikket ned i disse ildgropene tenkte jeg på de mange ganger vi hadde grillet i bakgården hjemme og hvordan de rødglødende kullene så ut etter å ha brent i timer. Det var så mye likt det jeg så her i helvete. Jeg var så takknemlig, da vi gikk inn i tunnellen.
Tunnellen kan umulig være så ille som gropene, tenkte jeg. Men der tok jeg grundig feil.
Så snart vi var kommet innenfor, begynte jeg å se svære slanger, store rotter og mange onde ånder som alle flyktet for Herrens nærvær. Slangene hveste mot oss, og rottene hvinte. Det var så mange onde lyder. Hoggormer og mørke skygger var rundt oss overalt. Jesus var det eneste lys som var å se i tunnellen. Jeg holdt meg så tett inntil ham som jeg kunne.
Smådjevler og demoner dekket veggene i denne hulen og de for alle sammen opp og ut av tunnellen. Senere fant jeg ut at disse onde åndene dro opp til jorden for å utføre Satans befalinger.
Når Jesus merket min frykt for dette mørke, fuktige, skitne stedet, sa han: "Frykt ikke, vi kommer snart til enden av tunnellen. Jeg må vise deg disse tingene. Kom, følg meg."
Kjempeslanger gled forbi oss. Noen av slangene var så store som fem fot i omkrets og 25 fot lange. Tykk, skitten lukt fylte luften, og onde ånder for overalt.
Jesus sa: "Vi kommer snart til buken i helvete.
Denne delen av helvete er sytten miles (ca. 28 km) høy, og 3 miles (ca. 5 km) i en rund sirkel". Jesus ga meg de nøyaktige målene.
Jeg vil prøve etter beste evne og skrive og fortelle det jeg så og hørte. Jeg vil gjøre det til ære for Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Må Guds vilje skje!
Jeg visste at Jesus viste meg alle disse tingene, slik at jeg kunne advare menn og kvinner i hele verden, så de kan sky helvete for enhver pris. Kjære dere alle, hvis dere leser dette og ikke kjenner Jesus, stans akkurat nå, omvend deg fra dine synder, og invitter ham til å bli din Frelser!
 

6 AKTIVITET I HELVETE
Foran oss kunne jeg se et svakt, gult lys. Jesus og jeg hadde kommet ut av fryktens tunnel og nå sto vi på et skittent framspring og så utover buken i helvete. Så langt som jeg kunne se, foregikk det en masse aktivitet i sentrum (buken) av helvete.
Vi stanset og Jesus talte: "Jeg kommer til å ta deg med gjennom buken i helvete, og jeg vil åpenbare mange ting for deg. Kom, følg meg." Så gikk vi begge videre.
Jesus sa: "Foran oss ligger det mye grusomt. Det er ikke et utslag av en eller annen innbilning - men det er virkelighet! Se til at du forteller dine lesere at demoners krefter er virkelige. Si dem også at Satan er virkelig, og mørkets makter er virkelige. Men si dem også at de ikke må fortvile, for hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn vil ydmyke seg og be og vende om fra sine onde veier, så vil jeg høre det i himmelen og helbrede deres land og deres legemer. Like så sant som at himmelen er virkelig så er også helvete virkelig!"
Gud ønsker at du skal vite om helvete, og at han ønsker å frelse deg fra dette stedet. Gud vil at du skal vite at det fins en utvei. Den veien er Jesus Kristus, din sjels frelser. Husk, bare de som har sine navn skrevet i Livets Bok hos Lammet ("offerlammet" Jesus Kristus) vil bli frelst.
Vi ankom den første aktiviteten i helvetes buk. Det var til høyre for der vi var kommet inn, oppe på en liten høyde i et mørkt hjørne av helvete.
Jeg husket Herrens ord da han sa til meg: "Noen ganger vil det virke som om jeg har forlatt deg, men det gjør jeg ikke. Husk at jeg har all makt i himmelen og på jorden. Noen ganger vil de onde ånder og de fortapte sjelene se oss eller vite at vi er her. Frykt ikke! Det du kommer til å se, er virkelig. Disse ting skjer nå og vil fortsette å skje inntil døden og dødsriket (helvetet) blir kastet i ildsjøen."
Leser, sørg for at ditt navn er skrevet i Livets Bok hos Lammet!
Foran oss kunne jeg høre stemmer og skrik fra sjeler i smerte. Vi gikk opp den lille bakken og så utover. Et lys fylte området, så jeg kunne se klart. Skrik som du aldri trodde var mulige, fylte luften. Det var skrikene fra en mann.
"Hør på meg," sa Jesus. "Det du kommer til å se og høre er virkelig. Legg merke til dette, dere forkynnere av evangeliet, for disse er troverdige og sanne ord. Våkn opp, evangelister, predikanter og dere som underviser i mitt ord, alle dere som er kalt til å forkynne Herren Jesu Kristi evangelium. Hvis dere synder, så omvend dere, ellers vil dere omkomme på samme måte."
Vi gikk så tett inntil det som foregikk som ca. fem meter. Jeg så små, mørk-kledde skapninger som marsjerte rundt noe som lignet en kasse. Ved nærmere undersøkelse, så jeg at kassen var en kiste og at skapningene som marsjerte rundt den, var demoner. Det var en riktig kiste, og det var tolv demoner som marsjerte rundt den. Mens de gikk, sang og lo de. Hver enkelt hadde et skarpt spyd i hånden, som de stadig vekk stakk inn i kisten gjennom rader av hull på utsiden.
Det var en følelse av stor frykt i luften, og jeg skalv ved det jeg så foran meg.
Jesus kjente mine tanker, for han sa: "Barn, det er mange sjeler i pine her, og de utsettes for mye forskjellig slags tortur. Det er verre straff for dem som engang forkynte evangeliet og siden gikk tilbake til synden, og for dem som ikke ville adlyde Guds kall i deres liv."
Jeg hørte et rop så desperat at det fylte mitt hjerte med fortvilelse. "Intet håp, intet håp!" ropte han. Det håpløse ropet kom fra kisten. Det var en endeløs jammer av anger.
"Å, så grusomt!" sa jeg.
"Kom," sa Jesus, "la oss gå nærmere." Dermed gikk han bort til kisten og kikket inn i den. Jeg fulgte etter og så også inn. Det virket som om de onde åndene ikke kunne se oss.
En skittengrå tåke fylte innsiden av kisten. Det var en manns sjel. Mens jeg så på, stakk demonene sine spyd inn i mannens sjel inne i kisten.
Jeg vil aldri glemme denne sjelens smerte. Jeg ropte til Jesus: "La ham komme ut, Herre; la ham komme ut!" Smerten til denne sjelen var et fryktelig syn. Om han bare kunne komme fri! Jeg dro i Jesu hånd og tigget ham om å slippe mannen ut av kisten.
Jesus sa: "Mitt barn, fred, vær stille!"
Da Jesus snakket, så mannen oss. Han sa: "Herre, Herre, slipp meg ut. Vær nådig!" Jeg kikket nedover og så en blodig masse. Foran mine øyne var det en sjel. inn i sjelen var det et menneskehjerte og blod sprutet fra det. Stikkene fra spydene trengte bokstavelig talt gjennom hans hjerte.
"Jeg vil tjene deg nå, Herre!" tigget han, "vær så snill og slipp meg ut!" Jeg visste at denne mannen følte hvert eneste spyd som ble stukket i hans hjerte.
"Dag og natt blir han pint," sa Herren. "Det var Satan som fikk ham hit, og det er Satan som torturerer ham."
Mannen ropte: " Herre, nå vil jeg forkynne det sanne evangelium. Jeg vil fortelle om synd og helvete. Men vær så snill og hjelp meg ut herfra!"
Jesus sa: "Denne mannen var en forkynner av Guds ord. Det var en tid da han tjente meg av hele sitt hjerte og ledet mange mennesker til frelse. Noen av dem han vant, tjener meg fortsatt i dag, mange år senere. Kjødets lyst og rikdommens forførelser førte ham vill. Han tillot Satan å få herredømme over seg. Han hadde en stor kirke, en fin bil og høy lønn. Han begynte å stjele fra kirkens ofringer. Han begynte å lære løgner. Han talte for det meste halv løgner og halv sannheter. Han ville ikke la meg korrigere seg. Jeg sendte budbærere for å be ham omvende seg og forkynne sannheten. Men han elsket denne verdens fornøyelser mer enn livet med Gud. Han visste at han ikke skulle undervise eller forkynne noen annen lære enn den som er åpenbart i Bibelen. Men før han døde, sa han at dåpen med Den Hellige Ånd var en løgn, og at de som mente om seg selv at de hadde Den Hellige Ånd var hyklere. Han sa at du kunne godt være en dranker og komme til himlen, uten å omvende deg."
"Han sa, at Gud ville ikke sende noen til helvete og at Gud var for god til å gjøre det. Han var skyld i at mange gode mennesker falt fra nåden i Herren. Han sa til og med at han ikke hadde bruk for meg, for han var selv som en gud. Han gikk så langt at han holdt seminarer for å undervise andre i denne falske lære. Han trampet mitt ord under sine føtter. Likevel fortsatte jeg å elske ham.
"Mitt barn, det er bedre aldri å ha kjent meg, enn å kjenne meg og så vende seg bort fra å tjene meg," sa Herren.
"Om han bare hadde lyttet til deg, Herre!" ropte jeg. "Om han bare hadde brydd seg om sin egen sjel og andres sjeler!"
"Han lyttet ikke til meg. Når jeg kalte på ham, ville han ikke høre. Han elsket det behagelige livet. Jeg kalte og kalte på ham til omvendelse, men han ville ikke komme tilbake til meg. En dag ble han drept og kom straks hit. Nå piner Satan ham fordi han engang forkynte mitt ord og frelste sjeler for mitt rike. Dette er hans pine."
Jeg fulgte med hvordan demonene hele tiden marsjerte rundt og rundt kisten. Mannens hjerte slo og det rant virkelig blod fra det. Jeg vil aldri glemme hans skrik i smerte og sorg.
Jesus så på mannen i kisten med stor medlidenhet og sa: "Manges fortaptes blod er på denne mannens hender. Mange av dem er i stor smerte her akkurat nå." Med sorgfylte hjerter gikk Jesus og jeg videre.
Da vi gikk derfra, så jeg en annen gruppe demoner komme bort til kisten. De var omkring tre fot (1 meter) høye, kledd i svarte klær, med svarte hetter over sine ansikter. De gikk på skift for å plage denne sjelen.
Jeg tenkte på hvordan stolthet i oss alle noen ganger gjør oss uvillige til å erkjenne feil og be om tilgivelse. Vi nekter å omvende oss og ydmyke oss, og fortsetter som om vi alene alltid har rett. Men hør, sjel, helvete er virkelig. Vær så snill, kom ikke til det stedet.
Jesus og jeg gikk til en liten åpen plass der det var strødd steiner utover det hele. Her og der var det lave vegger, alle laget av søle og sten. Et lys glødet klart over et område så stort som en ballsal.
Jesus sa, "Mitt barn, betrakt Satans gjerninger!" Her er det jeg så og hørte.
Lyden av deilig musikk fylte luften, og i midten av ballsalen, på et godt opplyst dansegolv, var det fem vakre, dansende kvinner. De sto alle i en rekke og beveget seg samtidig i takt med musikken. Mens de danset, lo de. Det så ut som en skjønnhets-konkurranse, for kvinnene var forbausende elegante. De var faktisk såtiltrekkende, at de syntes uvirkelige.
Jeg tenkte: "Hvordan kan noe så vakkert være i helvete?" Klærne som kvinnene hadde på var skjønne og veldig dyre. De så ut som prinsesser uten en eneste skjønnhetsfeil. Alt ved dem virket fullkomment. Jeg undret over hva de gjorde i helvete. De så ikke ut til å være verken onde eller syndefulle.
Men så la jeg merke til at de danset til bevegelsene til en ild og at flammene beveget seg opp og ned over deres fullkomne kropper. De lo mens flammene innhyllet kroppene deres. De ble ikke brent, og de kjente ingen smerte.
Jeg så på da musikken med ett stanset og ballsalen ble helt stille. Rekken av vakre kvinner sto stille og så på mens en eller annen nærmet seg. Et ondt nærvær fylte rommet, - ondere enn jeg noe annet jeg hadde opplevd.
Da så jeg ryggen på en mørk person som var innhyllet i skygger. Ryggen vendte mot meg, og han var kledd i en fotsid kappe og et mørkt sjal. Ved siden av ham var det to andre manns-skikkelser. Deres rygger vendte også mot oss, og jeg visste at de ikke kunne se oss.
"Se!" sa Jesus.
Jeg visste at det onde nærværet var Satan, for nå begynte de vakre kvinnene å bøye seg for ham og rope: "Hilset være Satan, hilset være Satan!"
Satan begynte å snakke og sa: "Mine døtre, dere har vært lydige mot mine befalinger og dere er nå klare til å gå opp til jorden for å utføre min vilje. Mørkets krefter er blitt gitt dere, og dere har alle helvetes resurser til å støtte dere i deres arbeide."
Satan lo ondskapsfullt og sa: "Nå, for å minne dere om min makt, vil jeg demonstrere hva som vil skje, hvis dere ikke adlyder meg fullstendig."
Satan viftet med armene over dem, og de begynte å rope ut til ham: "Å, vær så snill, ikke gjør det, Satan. Vi vil adlyde deg og gjøre det du befaler. Vær så snill, Satan, pin oss ikke!" Men Satan hørte ikke på dem.
Jeg betraktet med forbauselse hvordan de vakre kroppene til disse kvinnene begynte å forandre seg til å bli det grå, døde kjøttet i helvete. Det som nylig var fullkomment i skjønnhet ble nå avskyelig i stygghet. De vakre kroppene falt fra hverandre inntil bare en fryktelig død figur ble tilbake. Denne figuren var full av demoner og onde ånder, og store, lange slanger kravlet ut av deres mager og slynget seg rundt dem.
"Jesus, hva betyr dette?" spurte jeg. Jesus svarte meg ikke.
"Satan, gi oss tilbake våre vakre kropper," tigget kvinnene. "Vi vil adlyde deg." Latter fylte igjen luften, da Satan igjen veivet med armene og de stygge skikkelsene igjen forandret seg til skjønne, vakre kvinner.
"Hør på meg og adlyd meg," sa Satan til dem. "Gjør alt jeg sier til dere, og dere vil bli istand til å beholde disse vakre kroppene. Følg med, så skal jeg vise dere hvor dere skal gjøre mine onde gjerninger."
Dermed løftet mannen ved Satans venstre side armen, og et klart lys viste seg på den østlige veggen. På veggen viste det seg et filmlerret, og på skjermen kom det bilder fra alminnelige, hverdagslige steder.
Satan sa: "Dra til disse stedene og lev og oppfør dere som normale mennesker. Forfør mange mennesker, og vend så mange som mulig bort fra Gud. Jeg kommer til å følge med dere, og hver bevegelse dere gjør vil bli kjent for meg. Pass dere så ingen finner ut noe om dere, og jeg vil holde øye med dere."
Satan løftet sin hånd mot filmlerretet, og nye scener kom fram. Det ble vist en bygate, en nattklubb, en forretning, en bakeributikk, en bank, et bryllup, en meglerforretning, en kirke og et rådhus. Alle stedene var helt alminnelige, og mange andre lignende steder viste Satan dem på lerretet. "Dere skal forføre mange og få mange til å falle fra sannheten. Dere skal dra rundt om på hele jorden og gjøre mine gjerninger, og så komme tilbake for å avlegge rapporter. Hvis dere trenger hjelp, så vil jeg sende den. Dere har fått grundig undervisning i å bruke deres demoniske krefter. Deres oppdrag er å skaffe meg sjeler. Dere kan lure dem gjennom hekseri, falske religioner og kulter. Dere kan lede svake kristne inn i kjødelige synder. Dere kan plante tvilens frø angående sannheten i Guds ord. Før menn og kvinner bort fra Jesu Kristi evangelium, og ødelegg dem hvis dere kan."
Et stort stativ ble brakt til Satan. Det var papirer på det. Han tok dem opp og begynte å lese mange ting for disse kvinnene. Noe forsto jeg, andre ting forsto jeg ikke.
"Velg ut en sjel hver uke," fortsatte Satan, "og arbeid med denne sjelen hele uken. Jeg vil gi dere tre uker til å korrumpere denne ene sjel, kom så til meg med rapport. Dere kommer ikke til å mangle noe, for de største rikdommer er til deres disposisjon. Husk at den sjelen dere vinner, i sin tur kan vinne mange andre for meg. Arbeid hardt, og jeg vil lønne dere. Hvis dere er ulydige, vil jeg åpenbare deres sanne jeg for verden. Husk, dere har makt til å forandre dere selv til hvilken skikkelse dere ønsker. Jeg vil sende dere hva som helst dere trenger for å lykkes. Nå, gå og gjør mitt arbeide, og kom tilbake om en måned."
"Jeg vil vinne over Gud!" ropte Satan, mens han veivet med armene igjen, og de vakre kvinnene begynte å stige opp til jorden.
Jeg så at bare ilden var tilbake der kvinnene hadde stått. Jeg fulgte med, mens Satan sa til de to mennene som var sammen med ham: "Se!" og så pekte han på veggen med filmlerretet. "Jeg hater Gud," sa han, "og disse vil gjøre en svært god jobb for meg."
Der på skjermen så jeg at de vakre kvinnene nå var i byer, forretninger, kirker og barer - i ferd med å utføre sine onde gjerninger. De var forførende ånder, demoner fra helvete løse på jorden, og folk forsto ikke at de var demoner.
Demoners makt er virkelig, tenkte jeg. De er virkelig der ute for å forføre hvem som helst de kan lure. De er falske, de lyver og stjeler for å vinne en disippel for Satan.
Filmlerretet var plutselig borte, og jeg så at Satan og de to mennene forsvant i et røk-blaff.
Så viste Jesus meg en gigantisk klokke, som strakk seg ut over hele jorden. Og jeg hørte den tikke. Timeviseren var nær tolv og minuttviseren raste rundt inntil den stoppet på tre minutter før tolv. Sakte beveget minuttviseren seg mot timeslaget. Mens den beveget seg, ble tikkingen høyere og høyere inntil det virket som den fylte hele jorden.
Gud talte som en trompet, og stemmen hans lød som mange vann: "Lytt og hør hva Ånden sier til menighetene," sa han. "Vær beredt, for i den time dere ikke tenker, vil jeg komme tilbake. Jeg hører klokken slår. Den er tolv. Brudgommen er kommet for å hente sin brud."
Er du rede til Kristi komme, min venn? Eller vil du være lik dem som sier: "Ikke idag, Herre!" Vil du kalle på ham og bli frelst? Vil du gi ditt hjerte til ham i dag? Husk, Jesus kan og vil frelse deg fra alt det onde hvis du kaller på ham i dag og omvender deg. Be for din familie og dine kjære at de må komme til Kristus, før det er for sent.
Hør når Jesus sier: "Jeg vil beskytte deg fra det onde. Jeg vil bevare deg på alle dine veier. Jeg vil frelse deg. Jeg vil frelse dine kjære. Kall på meg i dag og lev!"
Med mange tårer ber jeg, at alle dere som leser denne boken vil forstå sannheten, før det er for sent. Helvete varer for evig! Jeg prøver etter beste evne å gjøre kjent alt jeg så og hørte. Jeg vet at disse ting er sanne. Mens du leser resten av denne boken, så ber jeg at du må omvende deg og ta imot Jesus Kristus som din personlige Frelser.
Jeg hørte Herren si: "Det er på tide å gå. Vi vil dra tilbake igjen i morgen."
 

7 HELVETES BUK
Den neste natt gikk Jesus og jeg inn i helvete igjen. Vi kom først inn på et stort, åpent område. Så langt jeg kunne se, foregikk det onde aktiviteter. En stor del av disse aktiviteter var sentrert rundt oss. Bare tre til fire meter fra der vi sto, la jeg merke til en underlig aktivitet, - underlig mest fordi mange onde skikkelser og demoner skyndte seg inn og ut av dette spesielle området.
Scenen lignet mest på noe fra en skrekkfilm. Så langt jeg kunne se, var det sjeler i pine, og djevelen og hans engler drev på med sitt arbeide. Halvmørket ble gjennomtrengt av smertehyl og rop i desperasjon.
Jesus sa: "Barn, Satan er både jordens forfører og den som piner sjelene i helvete. Mange av de demoniske kreftene du ser her, drar også opp til jorden iblant for å skade, ødelegge og forføre. Jeg vil vise deg ting som ingen før har sett så detaljert. Noe av det du vil se foregår nå, mens andre ting hører fremtiden til."
Jeg så igjen fremover. Marken var lys brun i fargen, uten liv, uten gress eller noe grønt. Alt var dødt eller døende. Noen steder var kalde og fuktige, mens andre steder var hete og tørre. Og hele tiden var det en råtten lukt av brennende og råtnende kjøtt, blandet med stanken av gammelt, surt søppel og mugg.
"Satan bruker mange feller og snarer for å forføre Guds folk," sa Jesus. "Gjennom våre turer til helvete vil jeg vise deg mange av djevelens dyktige og listige triks."
Vi hadde bare gått noen få meter da jeg så noe mørkt, svart som ruvet illevarslende foran oss. Det så ut som det beveget seg opp og ned, som om det stadig trakk seg sammen og utvidet seg. Og hver gang det beveget seg ga det fra seg en fryktelig stank - en lukt enda verre enn den vanlige, stinkende luften i helvete.
Jeg vil prøve å forklare det jeg så etter beste evne. Etter hvert som dette store, hengende, svarte objektet fortsatte å trekke seg sammen og utvide seg og gi fra seg den mest frastøtende stank, la jeg merke til noe som lignet horn, mørke av farge, som kom ut av det og strakte seg helt opp til jorden. Jeg forstod at det var et stort, svart hjerte og at det var mange innganger til det. Jeg fikk en fryktelig forutanelse.
Jesus kjente mine tanker og sa: "Frykt ikke. Dette er hjertet i helvete. Senere skal vi gå igjennom det, men nå må vi gå inn i celleblokken i helvete."
Celleblokken i helvete var i en sirkel i helvetes buk. Cellene er 17 miles (ca. 28 km) høye. Jeg så opp, og jeg så at det var en stor, brun grøft mellom cellene og bunnen, eller helvetes buk. Det så ut for meg som om grøften var to meter dyp, og jeg spekulerte på hvordan jeg skulle komme over. Jeg hadde ikke før tenkt tanken før vi kom opp på en avsats ved den første rekken av celler. Avsatsen fungerte som en gangvei rundt cellene og også som et fremspring hvorfra man kunne se ut over hele sentrum av helvete.
Jesus sa: "Disse ting er troverdige og sanne. Døden og helvete (dødsriket) vil en dag bli kastet i ildsjøen. Inntil da er dette helvetes holdeplass. Disse cellene vil fortsette å være her, fullpakket av syndefulle sjeler som plages og lider."
"Jeg ga mitt liv for at du ikke skulle behøve å komme hit. Jeg visste at disse grusomheter var virkelige, men min fars nåde er like virkelig. Hvis du lar ham gjøre det, vil han tilgi deg din synd. Kall på ham i mitt navn i dag!"
 

8 CELLENE I HELVETE
Jesus og jeg sto på en avsats ved den første rekken av celler. Avsatsen var omtrent 4 fot (1,2m) bred. Jeg så opp, og så langt som jeg kunne se, var det andre avsatser i en stor sirkel rundt noe som så ut som et kjempestort hull. Ved siden av avsatsen, eller gangveien, var det celler som var gravd inn i jorden. Likesom fengselsceller lå disse cellene i en rekke, med bare et par fot med jord mellom dem.
Jesus sa: "Disse celleblokkene er 17 miles (28 km) høye, og begynner i bunnen av helvete. Her i disse cellene er det mange sjeler som drev med trolldom eller okkultisme. Noen var trollmenn, medium for onde ånder, narkotika selgere, avgudstilbedere eller onde mennesker med onde ånder som var overført fra forfedrene. Disse er sjeler som gjorde de mest avskyelige ting mot Gud - mange av dem her vært her i hundrevis av år. Det er slike som ikke ville omvende seg, særlig de som forførte mennesker og ledet dem bort fra Gud. Disse sjeler har gjort veldig stor ondskap mot Herren og hans folk. Ondskap og synd var deres kjærlighet og lidenskap."
Mens jeg fulgte Herren rundt gangveien, så jeg ned i helvetes sentrum, der den største aktiviteten var. Et svakt lys fylte senteret hele tiden, og jeg kunne oppfatte mange slags former i bevegelse. Så langt jeg kunne se foran meg var det celler.
Jeg tenkte ved meg selv av torturen i cellene sikkert ikke kunne være verre enn den jeg hadde sett i gropene. Overalt rundt oss hørte jeg ropene, stønningen og skrikene fra de fordømte i cellene. Jeg begynte å bli veldig syk. Stor sorg fylte mitt hjerte.
Jesus sa: "Jeg lot deg ikke høre disse ropene før nå, mitt barn. Men jeg ønsker å vise deg hvordan Satan kommer for å stjele, myrde og ødelegge. Her i helvete er det forskjellige piner for forskjellige sjeler. Satan står bak all denne torturen inntil dommens dag, da døden og helvete skal kastes i ildsjøen. Noen ganger kommer også denne ildsjøen gjennom helvete."
Mens vi gikk langs gangstien ble lydene sterkere. Veldige skrik kom fra innsiden av cellene. Jeg gikk tett inntil Jesus og han stoppet foran den tredje cellen. Et klart lys opplyste det indre av cellen. Inne i cellen satt en gammel kvinne i en gyngestol og gynget fram og tilbake og gråt som hennes hjerte ville briste. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg ble sjokkert over å oppdage at denne kvinnen var en virkelig person med en kropp.
Cellen var fullstendig tom bortsett fra kvinnen i gyngestolen. Veggene i cellen var laget av lys leire og gjørme, støpt inn i jorden. Inngangsdøren fylte hele frontveggen i cellen. Den var laget av svart metall med metallgitter og lås. Siden stengene i gitteret satt langt fra hverandre hadde Jesus og jeg ubegrenset overblikk over hele cellen.
Den gamle kvinnens farge var som aske - kjøtt blandet med gråfarge. Hun gynget frem og tilbake. Mens hun gynget, rant tårer nedover hennes kinn. Jeg forsto av hennes plagede uttrykk at hun var i stor pine og led av en usynlig tortur. Jeg undret over hva anklagen mot henne var, ettersom hun var i fengsel her.
Så, helt plutselig, rett foran mine øyne, begynte kvinnen og forandre form - først til en gammel, gammel mann, så til en ung kvinne, så en middelaldrende kvinne og så tilbake til den gamle kvinnen jeg først hadde sett. Som i sjokk betraktet jeg henne gjennom disse forvandlinger en etter en.
Da hun så Jesus, ropte hun: "Herre, vær nådig mot meg. Slipp meg ut fra dette pinens sted!" Hun bøyde seg fremover i stolen og strakte seg etter Jesus, men kunne ikke nå frem til ham. Forandringene fortsatte. Til og med klærne forandret seg, slik at hun var kledd som en mann, så som en ung pike, så en middelaldrende kvinne og igjen som en gammel kvinne. Hele denne forvandlingsprosessen syntes å ta bare noen få minutter.
Jeg spurte: "Hvorfor, Herre?"
Igjen skrek hun: "Å, Herre, la meg komme ut før de kommer tilbake!" Nå stod hun ved fronten av cellen og klynget seg hardt til stengene. Hun sa: "Jeg vet at din kjærlighet er virkelig. Jeg vet at din kjærlighet er sann. Slipp meg ut!" Og så, mens kvinnen skrek i angst, så jeg noe som begynte å rive kjøtt fra hennes kropp.
"Hun er ikke det hun ser ut til å være," sa Herren.
Kvinnen satte seg igjen tilbake i stolen og begynte å gynge. Men nå var det bare et skjelett som satt i gyngestolen - et skjelett med en skitten tåke innvendig. Der det for noen minutter siden hadde vært et påkledd legeme var det nå bare svarte og brente ben og tomme hull i stedet for øyne. Kvinnens sjel stønnet og ropte ut til Jesus i anger. Men hennes rop kom altfor sent.
"På jorden var denne kvinne en heks og Satantilbeder," sa Jesus. "Hun ikke bare praktiserte hekseri, men hun underviste også andre i det. Fra hun var et barn, praktiserte hennes familie svartekunst. De elsket mørket fremfor lyset.
"Mange ganger kalte jeg henne til å omvende seg,"
sa Herren. "Hun spottet meg og sa: Jeg liker å tjene Satan, og jeg vil fortsette å tjene ham. Hun forkastet sannheten og ville ikke omvende seg fra det onde. Hun vendte mange mennesker bort fra Herren, og noen av dem er sammen med henne i helvete i dag. Hvis hun hadde omvendt seg, så ville jeg ha frelst henne og mange i hennes familie, men hun ville ikke lytte."
"Satan forførte denne kvinnen til å tro at hun ville få sitt eget rike som lønn for å tjene ham. Han fortalte henne at hun aldri ville dø, men leve sammen med ham i all evighet. Hun døde mens hun priste Satan, og kom her og ba om å få sitt kongerike. Satan, som er alle løgners far, lo henne opp i ansiktet og sa: 'Trodde du virkelig, at jeg ville dele mitt kongerike med deg? Dette er ditt kongerike!' Så låste han henne inn i denne cellen og piner henne dag og natt.
På jorden lærte denne kvinnen både hvite og svarte hekser å utføre trolldom. En av hennes magiske triks var å forandre seg fra en ung kvinne til en middelaldrende kvinne, så til en gammel kvinne - ja, til og med til å se ut som en mann. Den gang syntes hun det var morsomt å forvandle seg og skremme de mindre heksene med slik trolldom. Men nå lider hun her i helvete, og hennes kjøtt rives av henne igjen og igjen. Hun kan ikke kontrollere det nå, men fortsetter stadig å forvandles fra en form til en annen, mens hennes virkelige utseende er den tåkeaktige sjel inne i hennes skjelett. Satan bruker henne for sine onde hensikter og håner og spotter henne. Og stadig blir hun ført frem for Satan så han kan torturere henne som han ønsker.
"Jeg kalte henne mange ganger, og jeg ville ha frelst henne. Men hun ville ikke ha meg. Nå tigger og bønnfaller hun om tilgivelse, men det er for sent. Nå er hun uten håp."
Jeg så på denne kvinnen som var evig fortapt i lidelse og smerte, og tenkte at hun var en ond kvinne, mens mitt hjerte ble knust av medfølelse. "Herre, hvor grusomt !" sa jeg gråtende.
Og så, som om Jesus og jeg ikke var der, kom en skitten, brun demon med brukne vinger, på størrelse med en stor bjørn, frem til cellen hennes og åpnet den med en stor nøkkel. Han laget kraftig lyd, som for å skremme henne. Kvinnen skrek i avmektig angst da han begynte å angripe henne og dra henne ut av cellen.
Jesus sa: "Denne demonen plager henne ofte." Jeg så på mens hun ble trukket ut av cellen og ført bort.
"Kjære Herre," spurte jeg, "er det ingen ting vi kan gjøre?" Jeg hadde så ondt av henne.
"Det er for sent!" svarte Jesus. "Det er for sent!"
 

9 SKREKKEN I HELVETE
Jeg forstår hvorfor menneskene i disse cellene i helvetes buk var forskjellig fra de som var i pine andre steder. Det var mye jeg ikke forstod. Jeg lyttet bare til Jesus og skrev ned alt jeg hørte og så, for å ære Gud.
Så langt jeg kunne se, syntes cellene å ligge i en uendelig sirkel. Det befant seg en enkelt sjel i hver celle. Stønn, jammer, sukk og klager kom fra cellene mens vi gikk forbi dem.
Vi hadde ikke gått langt, da Jesus stoppet foran en annen celle. Mens vi kikket inn i den, ble et lyst tent. (Jesus skapte lyset.) Jeg stod og så på en sjel som jeg visste var i stor pine! Det var en annen kvinne, og hun var blågrå i fargen. Hennes kjøtt var dødt, og de råtnende delene falt av benene. Hennes ben var brent til helsvart, og det hang rester av fillete klær på henne. Ormer krøp ut av hennes kjøtt og ben. En skitten lukt fylte cellen.
På samme måte som den foregående kvinnen, satt også denne i en gyngestol. Hun holdt en filledukke. Mens hun gynget, gråt hun og holdt filledukken tett inntil brystet. Veldige sukk ristet kroppen hennes, og klagende rop kom fra cellen.
Jesus fortalte meg: "Hun var også en Satans tjener. Hun solgte sin sjel til ham, og mens hun levde, utførte hun alle slags onde gjerninger. Trolldom er virkelig," sa Jesus. "Denne kvinnen underviste andre og praktiserte selv hekseri og ledet mange inn på syndens vei. Slike som underviste i hekseri fikk større oppmerksomhet og større kraft fra Satan, enn de som bare praktiserte det. Hun var en sannsigerske, spåkvinne og et medium for sin mester."
"Hun oppnådde stor velvilje hos Satan for alt det onde som hun utførte. Hun visste hvordan hun skulle bruke mørkets makter for egen del og for Satan. Hun gikk til djeveltilbedelses-møter og priste Satan. Hun var en sterk kvinne for ham."
Jeg spekulerte på hvor mange sjeler hun hadde forført for Satan. Jeg så på denne sjelens benaktige skall, som gråt over en filledukke - som bare var et skittent tøystykke. Sorg fylte mitt hjerte, og tårer fylte mine øyne.
Hun holdt hardt rundt filledukken som om det kunne hjelpe henne, eller kanskje hun kunne hjelpe den. Lukten av død fylte stedet.
Så la jeg merke til at hun begynte å forandre seg som den andre kvinnen. Først var hun en kvinne fra 1930-årene og så ble hun en ung kvinne av i dag. Gang etter gang gjentok hun denne fantastiske forvandlingen foran våre øyne.
"Denne kvinne var en forkynner for Satan," sa Jesus. Akkurat som det sanne evangeliet blir forkynt for oss av ekte predikanter, har Satan sine falske forkynnere.
Hun hadde den sterkeste form for satanisk kraft, noe som krevde at hun måtte selge sin sjel for å få. Satans onde gaver er det motsatte av de åndelige gaver som Jesus gir til de troende. Dette er mørkets makt."
"Disse Satans tjenere arbeider med det okkulte, i hekseributikker, de leser i hånden og mye annet. Et medium for Satan er en kraftfull satanisk arbeider. Disse menneskene er totalt forført og fullstendig solgt til Satan. Noen av disse mørkets arbeidere kan ikke snakke til Satan uten at deres medium taler for dem. De foretar både menneske-ofringer og dyre-ofringer til djevelen."
"Mange mennesker gir deres sjeler til Satan. De velger å tjene ham i stedet for meg. Deres valg er døden hvis de ikke omvender seg fra sine synder og kaller på meg. Jeg er trofast og vil frelse dem fra deres synder. Mange selger også sine sjeler til Satan fordi de tror de vil leve evig. Men de vil dø en fryktelig død."
"Satan tror fremdeles at han kan avsette Gud og forstyrre Guds plan, men han ble beseiret på korset. Jeg tok nøklene fra Satan, og jeg har all makt i himmel og på jord."
"Etter at denne kvinnen døde, gikk hun rett til helvete. Demonene brakte henne fram for Satan, der hun i vrede spurte hvorfor demonene hadde kontroll over henne, for på jorden trodde hun at hun kontrollerte dem. Der gjorde de det hun befalte dem. Hun spurte også etter det kongeriket som Satan hadde lovet henne.""Satan fortsatte å lyve for henne selv etter hennes jordiske død. Han sa at han ville gjenopprette hennes liv, og bruke henne i sin tjeneste igjen. Gjennom forførelse hadde hun skaffet ham mange sjeler, så hans løgner hørtes fornuftige ut for henne.
Men til sist hadde Satan ledd og hånet henne. Han sa til henne: "Jeg bedro deg og brukte deg i alle disse årene. Jeg vil aldri gi deg mitt rike."
Djevelen fektet med armene mot kvinnen, og det så ut som hennes kjøtt ble revet fra hennes ben. Hun skrek i pine da en stor, svart bok ble brakt til Satan. Han åpnet den og lot fingeren løpe nedover sidene til han fant hennes navn.
"Å ja," sa Satan, "du tjente meg godt, da du var på jorden. Du brakte meg mer enn 500 sjeler." Han løy for henne og sa: "Din straff vil ikke bli så hard som de andres."
En kakling av ondskapsfull latter brøt ut. Satan stod og pekte fingre mot kvinnen, og en sterk vind kom og fylte stedet, En lyd som buldrende torden kom fra ham.
"Ha, ha," sa djevelen, "kom og ta ditt rike, om du kan." Så slo en usynlig kraft henne til marken. "Du skal også tjene meg her!" Satan lo da hun prøvde å komme opp. Kvinnen skrek i smerte mens kjøttet stadig ble revet av hennes ben av demonene.
Hun ble slept tilbake til dette buret. Hun husket Satans løfter. Han fortalte henne at hun ville få all makt. Han fortalte henne at hun aldri ville dø. Han sa at han hadde makten over liv og død, og hun hadde trodd på ham. Hun ble fortalt at Satan kunne hindre hva som helst fra å drepe henne. Satan fortalte henne mange løgner og lovet henne mange ting.
Jesus sa: "Jeg kom for å frelse alle mennesker. Jeg ønsker at alle som ikke er frelst skal omvende seg og kalle på mitt navn. Det er ikke min vilje at noen skal gå fortapt, men ha evig liv. Det er sørgelig å måtte si, at de fleste vil ikke omvende seg fra sine synder før de dør, og de vil komme til helvete. Men veien til himlen er den samme for alle mennesker. Du må bli født på ny for å komme inn i Guds rike. Du må komme til Faderen i mitt navn og angre dine synder. Du må oppriktig gi ditt hjerte til Gud og tjene ham!" "Barn," fortsatte Jesus, "det neste jeg vil åpenbare for deg er ennå mer fryktelig. Jeg vet at det vil bedrøve deg. Men jeg ønsker at verden skal få høre og vite hva Ånden sier til menighetene.
I disse cellene, så langt du kan se, er det sjeler i pine. Hver gang cellene fylles, utvider helvete seg selv, så det kan ta imot ennå flere sjeler. Du har alle dine sanser i helvete. Og hvis du var blind på jorden, vil du være blind i helvete. Hvis du hadde bare en arm på jorden, vil du bare ha en arm også i helvete."
Jeg må be deg å omvende deg, for helvete er et fryktelig sted, et sted med grusom bedrøvelse og evige rop i anger. Vær så snill, jeg bønnfaller deg å tro det jeg sier, for det er sant. Dette var så vanskelig for meg at jeg var syk mange ganger, under forberedelsen til denne boken.
Jeg så ting i helvete som er for grusomme å fortelle - verre enn smertehylene, lukten av råtnende kjøtt, og mer fryktelig enn helvetes ild med de dype gropene. Jeg så også ting som Gud ikke tillot meg å skrive.
Når du dør på jorden og er født på ny ved Guds Ånd, går din sjel til himlen. Hvis du er en synder når du dør, går du straks til et brennende helvete. Demoner med svære lenker vil dra din sjel gjennom portene til helvete, der du vil bli kastet i gropene og pint. Når tiden er inne vil du bli ført frem for Satan. Du vet om og føler alt som skjer i helvete!
Jesus fortalte meg at det er et sted i helvete som kalles "fornøyelsessenteret". Sjeler som er innesperret i gropene kan ikke bli ført dit. Han fortalte meg også at selv om pinen er forskjellig for ulike sjeler, blir alle brent med ild.
Fornøyelsessenteret har form som en cirkus-arena. Mange som skal brukes til underholdningen plasseres i midten av senteret. Dette er personer som bevisst tjente Satan på jorden. Det er slike som av sin egen frie vilje valgte å følge Satan istedenfor Gud. Rundt sidene av arenaen er de andre sjelene, unntatt de som befinner seg i gropene.
De som ble plassert i midten, var ledere i den okkulte verden før de døde. De var medier, sannsigere, trollmenn, tankelesere, hekser og heksemestre - alle disse som bevisst valgte å tjene Satan.
Mens de levde på jorden, forførte de mange og fikk dem til å følge Satan og synde. De som hadde blitt forført og hadde falt i synd kom for å plage sine forførere. En for en fikk de lov til å torturere dem.
Under denne torturen ble åndelige ben plukket fra hverandre og brent på ulike steder i helvete. Sjelen ble bokstavelig talt slitt i stykker og delene spredd rundt i helvete, som en slags demonisk gatefeier-jakt. De lemlestede sjelene opplevde en forferdelig pine. De som var utenfor arenaen kunne kaste stener på de som var i ringen. Enhver tenkelig tortur-metode var tillatt. Sjelene som ble plaget, ropte ut etter døden, - men dette er den evige død. Satan ga ordre til at alt dette skulle gjøres. Dette er hans forlystelses-sted.
Jesus sa: "Jeg tok nøklene til helvete fra Satan for mange år siden. Jeg kom og åpnet disse cellene og slapp mitt folk ut. For i gammeltestamentlig tid, før jeg ga mitt liv på korset, befant paradis seg nær helvete. Noen av disse cellene tilhørte en gang paradis; nå bruker Satan dem til sine onde hensikter, og har laget mange flere."
"Å leser, vil du ikke omvende deg fra dine synder før det er evig for sent? For alle skal stå frem for meg i dommen. Paradis ble flyttet fra sin posisjon nær helvete, da jeg døde og sto opp igjen ved Guds, min Fars kraft."
Igjen vil jeg fortelle deg at disse celleblokkene, som er ca. 28 km høye, tjener som fengsel for dem som engang var mørkets arbeidere for Satan, disse som var involvert i enhver form for synd som hadde å gjøre med demoniske makter, det okkulte og satantilbedelse.
Jesus sa: "Kom, la meg vise deg noe."
Straks var vi ca. 800 meter oppe i luften, i midten av helvetes buk, og i midten av den 28 km høye celleblokken. Det føltes som å være i en brønn, der verken toppen eller bunnen kunne sees på grunn av mørket. Et gult lys begynte å fylle stedet. Jeg holdt hardt i hånden til Jesus.
"Kjære Herre, hvorfor er vi her?" spurte jeg.
Straks kom det en orkanaktig vind og en veldig susende lyd. Store bølger av ild begynte å rase oppover celle-veggene og brente alt som kom i dens vei. Flammene nådde innsidene av cellene og brakte fram jammerlige skrik av smerte og fortvilelse. Selv om Jesus og jeg ikke ble berørt av flammene, vellet frykt opp i meg når jeg så de fortapte sjelene løpe til det innerste av de små cellene, i et forsøk på å finne et skjulested.
En ond lyd begynte å komme mot oss fra venstre side. Jeg så at Satan stod med ryggen til oss, og han var fullstendig i flammer. Men han ble ikke brent; det var heller han som forårsaket ilden. Nå stod han helt omgitt av flammer og nøt skrikene fra disse stakkars, fortapte sjelene. Da Satan beveget armene, skjøt store ildkuler ut fra ham.
Hjerteskjærende skrik og veldige rop i smerte kom fra cellene. Sjelene på innsiden ble brent levende av denne hetere enn heteste ildsjøen, og likevel kunne de ikke dø.
Også demonene tok del i latteren ettersom Satan gikk fra celle til celle og torturerte de fortapte.
Jesus sa: "Satan forer seg med ondskap. Han nyter pinen og lidelsene og henter styrke fra det."
Jeg betraktet Satan mens en rødgul flamme med brune ytterkanter vokste rundt ham. En vill kastevind blåste i hans klær, som ikke brente. Lukten av brennende kjøtt fylte luften, og jeg forstod igjen at helvetes grufullhet er virkelig. Satan gikk gjennom flammene, og de kunne ikke brenne ham. Selv om jeg bare så ryggen hans, kunne jeg høre hans onde latter overalt.
Jeg så på da Satan steg opp i en sky av røk og tok med seg strømmen av ild opp til toppen av helvetes buk. Jeg lyttet da han vendte seg og med kraftig røst ropte ut at hvis ikke alle disse sjelene tilbad ham, ville han gi dem en omgang i forlystelses-senteret.
"Nei, vær så snill, Satan, vi vil tilbe deg," ropte alle samstemt, mens de bøyde seg for å tilbe ham. Og jo mere de tilba ham, dess større ble hans hunger etter beundring.
Høyere og høyere lød lovprisningen, inntil det ga gjenlyd i helvetes takbjelker.
Jesus sa: "Alle disse som oppholder seg i cellene i helvete hørte det sanne evangeliet mens de levde på jorden. Mange ganger ble min frelse tilbudt dem. Mange ganger dro min Ånd dem, men de ville ikke høre eller komme til meg for å bli frelst."
Mens Jesus snakket, sa Satan til sine undersåtter: "Ha, ha, dette er deres rike - det eneste rike dere noen gang vil få. Mitt rike dekker hele jorden og verden under den." Jeg hørte ham rope: "Dette er deres liv i all evighet!" Samtidig lød angrende rop fra de brennende cellene.
Jesus sa: "Min frelse er gratis. Hver den som vil, kan komme og bli frelst fra dette sted med evig pine. Jeg vil ikke kaste ham ut. Om du har vært en heks eller trollmann, ja, selv om du har underskrevet en pakt med djevelen, vil min kraft bryte den, og mitt utgytte blod vil frelse deg. Jeg vil ta bort den onde forbannelse fra ditt liv og forløse deg fra helvete. Gi meg ditt hjerte så jeg kan bryte dine lenker og sette deg fri!"
 

10 HJERTET I HELVETE
Om natten gikk jeg sammen med Jesus inn i helvete. Om dagen sto helvete hele tiden for mine øyne. Jeg prøvde å fortelle andre om det jeg så, men de ville ikke tro meg. Jeg følte meg veldig alene, og bare ved Guds nåde kunne jeg fortsette. All ære tilhører Herren Jesus Kristus.
Den neste natten gikk Jesus og jeg tilbake til helvete. Vi gikk langs kanten av helvetes buk. Jeg gjenkjente deler av den, etter å ha vært der før. Det samme råtnende kjøtt, den samme lukten av ondskap, den samme sure, varme luften overalt. Jeg var allerede veldig trett.
Jesus kjente mine tanker og sa: "Jeg vil aldri forlate deg eller svikte deg. Jeg vet at du er veldig trett, men jeg vil gi deg styrke."
Jesu berøring ga meg virkelig styrke, og vi gikk videre. Foran oss så jeg noe stort og svart, omtrent så stort som en baseball-bane som så ut til å bevege seg opp og ned. Jeg husket at det var blitt fortalt meg at dette var "hjertet i helvete".
Ut fra dette svarte hjertet stakk det noe ut som lignet lange armer eller horn. De strakte seg ut fra helvete og inn i jorden og over jorden. Jeg undret på om dette var de horn som bibelen taler om. Hele veien rundt hjertet var jorden tørr og brun.
Omtrent 10 meter (30 fot) i alle retninger var jorden brent og tørket til en rusten-brun farge. Hjertet var det svarteste av alt svart, men samtidig var det svarte liksom blandet med farger lik skjell av slangeskinn. En fryktelig lukt steg opp fra hjertet hver gang det slo. Det beveget seg om et riktig hjerte og slo opp og ned. Det var omgitt av et ondt kraftfelt.
I forundring betraktet jeg dette onde hjertet og lurte på hvilken hensikt det hadde.
Jesus sa: "Disse grenene, som likner hjertets hoved pulsårer, er rørledninger som går opp gjennom jorden for å spre ondskap over den. Dette er de horn som Daniel så, og de representerer onde kongeriker på jorden. Noen har allerede vært, noen skal komme, og noen eksisterer nå. Onde kongeriker vil reises opp, og Antikrist vil regjere over mange folk, steder og ting. Om det er mulig, vil selv de utvalgte bli forført av ham. Mange vil vende seg bort og tilbe dyret og hans bilde."
"Ut av disse hoved-grenene eller hornene, vil det vokse fram mindre grener. Ut fra de mindre grenene vil det komme demoner, onde ånder og alle slags onde krefter. De vil bli sluppet løs på jorden og instruert av Satan til å gjøre mange onde gjerninger. Disse kongeriker og onde makter vil adlyde Dyret, og mange vil følge ham til ødeleggelse. Det er her i helvete at disse tingene begynner."
Dette var ordene som Jesus talte til meg. Han ba meg skrive dem i en bok for å fortelle dem til hele verden. Disse ord er sanne! Disse åpenbaringer ble gitt meg av Herren Jesus Kristus slik at alle skal kunne bli kjent med og forstå Satans gjerninger og de onde planene han legger for framtiden.
Jesus sa: "Følg meg." Vi gikk oppover noen trapper inn til hjertet, der en dør ble åpnet for oss. Inne i hjertet var det totalt mørke. Jeg hørte lyden av gråt, og det var en stank så fryktelig at jeg knapt kunne puste. Det eneste jeg kunne se i dette mørket var Jesus. Jeg gikk helt tett inntil ham.
Og så, helt plutselig, var Jesus borte! Det utenkelige hadde skjedd. Jeg var alene i helvetes hjerte. Skrekk tok fatt i meg. Frykt grep min sjel, og døden tok tak i meg.
Jeg ropte ut til Jesus: "Hvor er du? Hvor er du? Å, vær så snill og kom tilbake, Herre!" Jeg ropte og ropte, men ingen svarte.
"Å, min Gud," klaget jeg, "jeg må komme ut herfra." Jeg begynte å løpe i mørket. Når jeg berørte veggene, virket det som om de pustet og beveget seg mot mine hender. Og jeg var ikke lenger alene.
Jeg hørte lyden av latter da to demoner, omgitt av et svakt gult lys, grep begge hendene mine. De la fort lenker rundt armene mine og begynte å trekke meg nedover, dypere inn i hjertet. Jeg skrek etter Jesus, men det kom intet svar. Jeg ropte og kjempet av all kraft, men de dro meg avsted som om jeg ikke gjorde motstand i det hele tatt.
Ettersom vi kom dypere inn i hjertet, følte jeg en fryktelig smerte, da en eller annen kraft skrubbet mot kroppen min. Det kjentes som om selve kjøttet ble revet av meg. Jeg skrek ut i fryktelig skrekk.
Mine pågripere dro meg til en celle og kastet meg inn i den. Da de lukket døren ropte jeg enda høyere. De lo hånlig og sa: "Det vil ikke hjelpe deg det minste å rope. Når din tid kommer, vil du bli ført fram for vår mester. Han vil plage deg for sin egen fornøyelse."
Den grusomme lukten fra hjertet hadde gjennomsyret kroppen min. "Hvorfor er jeg her? Hva er galt? Er jeg blitt gal? Slipp meg ut! Slipp meg ut!" Jeg ropte til ingen nytte.
Etter en stund begynte jeg å kjenne rundt på veggene i cellen min. Den var rund og myk som noe levende. Den var levende, og den begynte å bevege seg. "Å Herre," skrek jeg, "hva er det som skjer? Jesus, hvor er du?" Men bare ekkoet av min egen stemme kom tilbake som svar.
Frykt - den mest ufattelige frykt - grep min sjel. For første gang siden Jesus hadde forlatt meg, begynte det å gå opp for meg at jeg var fortapt, uten noe håp i det hele tatt. Jeg hulket og kalte på Jesus igjen og igjen. Da hørte jeg en stemme i mørket si: "Det vil ikke hjelpe deg å kalle på Jesus. Han er ikke her."
Et svakt lys begynte å fylle stedet. For første gang kunne jeg se andre celler - celler lik den jeg var i, innesluttet i hjertets vegger. Foran oss var det et slags spindelvev, og inne i hver celle var det en slags gjørmete, klissete substans som fløt gjennom cellene.
En kvinnestemme fra cellen nærmest meg sa: "Du er fortapt på dette pinens sted. Det finnes ingen vei ut herfra."
Jeg kunne bare så vidt se henne i det svake lyset. Hun var våken som jeg var, mens de som befant seg i alle de andre cellene så ut som de sov eller i trance. "Intet håp," ropte hun, "intet håp!"
En følelse av intens ensomhet og absolutt fortvilelse kom over meg. Kvinnens ord var ingen hjelp. Hun sa: "Dette er helvetes hjerte. Her blir vi plaget, men våre plager er ikke så ille som plagene i andre deler av helvete." Senere fant jeg ut at hun løy, når hun sa at det ikke var så mye plager her, som det var andre steder i helvete.
"Noen ganger," fortsatte hun, "blir vi brakt fram for Satan og han torturerer oss til egen fornøyelse. Satan forer seg med vår smerte og blir sterkere av våre skrik i desperasjon og sorg. Våre synder står alltid for oss. Vi vet at vi er ugudelige. Vi vet også at vi engang kjente Herren Jesus, men fornektet ham og vendte oss bort fra Gud. Vi gjorde det vi selv hadde lyst til. Før jeg kom hit, var jeg prostituert. Jeg tok menn og kvinner for penger, og kalte det vi gjorde for "kjærlighet." Jeg ødela mange hjem. Mange lesbiske, homoseksuelle og ekteskapsbrytere er i disse cellene."
Jeg ropte ut i mørket: "Jeg hører ikke hjemme her. Jeg er frelst. Jeg tilhører Gud. Hvorfor er jeg her?" Men det kom ikke noe svar.
Så kom demonene tilbake og åpnet celle-døren min. En dro mens den andre dyttet meg langs en ujevn sti. Berøringen fra demonene var som brennende flammer mot kroppen. De gjorde meg vondt.
"Å, Jesus, hvor er du? Vær så snill og hjelp meg, Jesus!" ropte jeg. En brølende flamme sprang opp foran meg, men stanset før den berørte meg. Nå kjentes det som kjøttet ble revet av kroppen min. Den mest ubeskrivelige smerte jeg kunne tenke meg for gjennom meg. Det var en ufattelig lidelse. Noe usynlig slet i kroppen min, mens onde ånder lik flaggermus bet meg overalt.
"Kjære Herre Jesus," gråt jeg, "hvor er du? Å, slipp meg ut herfra!"
Jeg ble dratt og skubbet inntil jeg kom til en vid, åpen plass i hjertet av helvete, der jeg ble kastet foran et slags skittent alter. På alteret lå en stor, åpen bok. Jeg hørte ond latter og oppdaget at jeg lå der i skitten foran Satan.
Satan sa: "Endelig har jeg deg!"
Jeg trakk meg tilbake i skrekk, men snart forstod jeg at han ikke så på meg, men en annen som var foran meg. Satan sa: "Ha-ha, endelig er jeg istand til å ødelegge deg. La meg se hva din straff vil bli."
Han åpnet boken og lot fingeren løpe ned over sidene. Navnet på denne sjelen ble kalt opp, og straffen ble ramset opp.
"Kjære Herre, kan dette være virkelig?" Jeg gråt.
Jeg var den neste, og demonene dyttet meg opp på en plattform og tvang meg til å bøye meg foran Satan. Den samme onde latter kom fra ham. "Jeg ventet lenge på deg, og endelig har jeg deg," ropte han ut i ondskapsfull glede.
"Du prøvde å unngå meg, men nå har jeg deg."
En frykt jeg aldri hadde kjent før, kom over meg. Mitt kjøtt ble igjen revet av meg, og en svær lenke ble surret rundt kroppen min. Jeg så nedover meg selv, mens lenken ble lagt rundt meg. Jeg så ut som de andre. Jeg var et skjelett full av dødningeben. Ormer kravlet inne i meg, og en ild begynte å brenne ved mine føtter og innhyllet meg i flammer.
Jeg ropte igjen: "Å, Herre Jesus, hva har skjedd? Hvor er du, Jesus?"
Satan lo og lo. "Det er ingen Jesus her," sa han, "Jeg er din konge nå. Du vil være sammen med meg her for evig. Du er min nå!"
Jeg ble grepet av de frykteligste følelser. Jeg kunne ikke føle Gud, eller kjærlighet, eller fred, eller varme. Men jeg kunne føle, med de sterkeste sanser, frykt, hat, uutholdelig smerte og sorg utover all beskrivelse. Jeg ropte ut til Herren Jesus om å frelse meg, men det kom intet svar.
Satan sa: "Jeg er din Herre nå," og løftet begge sine armer for å kalle en demon til seg. Straks kom en stygg, ond ånd opp på plattformen der jeg stod, og grep meg. Han hadde en stor kropp, med et ansikt som en flaggermus, klør til hender og en ond lukt kom fra ham.
"Hva skal jeg gjøre med henne, Herre Satan?" spurte den onde ånd, samtidig som en annen demon med hår over hele kroppen og et ansikt lik et villsvin også grep meg.
"Ta henne med til det dypeste av hjertet - et sted der grusomhetene alltid vil være for hennes øyne. Der vil hun lære å kalle meg Herre!"
Jeg ble dratt avsted til et mørkt, mørkt sted og kastet i noe som kjentes kaldt og klamt. Å, hvordan kunne jeg kjenne meg både kald og brennende på samme tid? Jeg visste det ikke. Men ilden brente kroppen min og ormene krøp over og gjennom meg. De dødes stønn fylte luften.
"Å, Herre Jesus," skrek jeg i desperasjon, "hvorfor er jeg her? Kjære Gud, la meg få dø!"
Plutselig fylte et lys stedet der jeg satt. Jesus kom til syne og tok meg i sine armer, og øyeblikkelig var jeg tilbake i mitt hjem.
"Kjære Herre Jesus, hvor var du?" ropte jeg, mens tårer strømmet nedover kinnene mine. Mildt talte Jesus og sa: "Mitt barn, helvete er virkelig. Men du ville aldri forstå det riktig, før du hadde opplevd det selv. Nå kjenner du sannheten og hvordan det virkelig er å være fortapt i helvete. Nå kan du fortelle andre om det. Jeg måtte la deg gå gjennom dette, så du skulle forstå det uten minste tvil."
Jeg var så bedrøvet og trett. Jeg falt sammen i Jesu armer. Og selv om han gjenopprettet meg fullstendig, ønsket jeg bare å dra langt, langt bort - fra Jesus, fra min familie, fra alle.
Under de påfølgende dagene hjemme var jeg veldig syk. Min sjel var så bedrøvet, og helvetes skrekk stod hele tiden for mine øyne. Det tok mange dager før jeg ble fullt normal igjen.
 

11 DET YTTERSTE MØRKE
Natt etter natt vendte Jesus og jeg tilbake til helvete så jeg kunne skrive ned disse fryktelige sannhetene. Hver gang vi passerte hjertet, gikk jeg veldig nær inntil Jesus. En enorm frykt grep min sjel, hver gang jeg husket det som hadde skjedd med meg der. Jeg visste at jeg måtte fortsette med å redde sjeler. Men det var bare gjennom Guds store nåde at jeg maktet å gå tilbake.
Vi stanset foran en gruppe demoner som sang, nynnet og lovpriste Satan. De så ut som de likte seg selv veldig godt. Jesus sa: "Jeg vil la deg høre hva de sier."
"Vi vil dra til dette huset i dag og plage dem som er der. Vi kommer til å få mer kraft fra vår herre Satan, hvis vi gjør dette riktig," sa de. "Å ja, vi vil forårsake masse lidelse og sykdom der og mye sorg for alle sammen."
De begynte å danse og synge onde sanger med tilbedelse til Satan og opphøyde ondskapen.
En demon sa: "Vi må passe veldig godt på, når det gjelder dem som tror på Jesus, for de kan kaste oss ut."
"Ja," sa en annen, "i Jesu navn må vi flykte!"
Den siste onde ånd sa: "Men vi går ikke til dem som kjenner Jesus og kraften i hans navn."
"Mine engler," sa Jesus, "bevarer mitt folk fra disse onde åndene, og deres gjerninger vil ikke lykkes. Jeg beskytter også mange av de ufrelste, selv om de ikke er klar over det. Jeg har mange engler som arbeider for å stanse Satans onde planer."
Jesus sa: "Det fins mange engler i luften og på jorden. Jeg har latt deg få lov til å se noen av disse demonene, men andre kan ikke det. Det er derfor sannheten om evangeliet må forkynnes for alle. Sannheten vil sette menneskene fri, og jeg vil beskytte dem fra det onde. I mitt navn er det utfrielse og frihet. Jeg har all makt i himmel og på jord. Frykt ikke for Satan, men frykt Gud!"
Mens vi gikk gjennom helvete, støtte Jesus og jeg på en veldig stor og veldig mørk mann. Han var innhyllet i mørke og hadde utseende som en engel. Han holdt noe i sin venstre hånd.
Jesus sa: "Dette sted kalles: Det ytterste mørke"
Jeg hørte at de gråt og skar tenner der. Ingen andre steder hadde det vært en så total håpløshet som jeg følte på dette stedet. Engelen som stod foran oss hadde ingen vinger. Han så ut til å være omkring ti meter høy, og han visste nøyaktig hva han gjorde. Han hadde en stor, rund skive i sin venstre hånd og dreide seg sakte rundt med skiven høyt løftet, som om han var ferdig til å kaste den.
Det var en ild i midten av skiven, og mørke langs den ytre kanten. Engelen holdt hånden sin under skiven og strakte seg langt bakover for å få størst mulig svingkraft.
Jeg undret på hvem denne kjempestore engelen var og hva han holdt på å gjøre.
Jesus kjente mine tanker og sa igjen: "Dette er det ytterste mørke. Husk at mitt Ord sier: Rikets barn skal bli kastet ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og tenners gnissel!"
"Herre," sa jeg, "Du mener at dine tjenere er her?"
"Ja," sa Jesus, "tjenere som vendte tilbake etter at jeg hadde kalt dem. Tjenere som elsket verden mer enn Meg og gikk tilbake for å velte seg i syndens sump. Tjenere som ikke ville stå for sannhet og hellighet. Det er bedre at en aldri begynner, enn å vende tilbake etter å ha begynt å tjene meg."
"Tro meg," sa Jesus, "om du synder, så har du en talsmann hos Faderen. Hvis du omvender deg fra din synd, så er jeg trofast og vil rense deg fra all urettferdighet. Men hvis du ikke vil omvende deg, så vil jeg komme i en time du ikke tenker, og du vil få del med de vantro og bli kastet ut i det ytterste mørke."
Jeg la merke til den mørke engelen da han kastet den store skiven langt, langt ut i mørket. "Mitt Ord betyr akkurat hva det sier: de "skal bli kastet ut i det ytterste mørke." Og så, helt plutselig, befant Jesus og jeg oss i luften der vi fulgte etter skiven som for gjennom verdensrommet. Vi kom til utsiden av skiven og stod og kikket innover den.
Det var ild i midten av skiven, og folk som svømte inn og ut, over og under de flammende bølgene. Det var ingen demoner eller onde ånder her, bare sjeler som brant i en ildsjø.
Utenfor skiven var det svarteste mørke. Bare lyset fra flammene i midten av skiven opplyste natteluften. I det lyset så jeg folk som prøvde å svømme til kantene av skiven. Noen av dem nådde nesten sidene av skiven før en sugekraft fra midten av skiven trakk dem tilbake inn i flammene. Jeg så på mens deres utseende ble forvandlet til skjeletter med tåkegrå sjeler. Jeg forsto da at dette bare var en annen del av helvete.
Da så jeg, som i en visjon, engler som åpnet segl. Nasjoner og kongeriker så ut til å være låst under dem. Da englene brøt seglene, marsjerte menn og kvinner, gutter og jenter rett inn i flammene.
Jeg kikket på med fryktsom interesse og undret på om jeg kjente noen av de falne Herrens tjenere som marsjerte forbi. Jeg klarte ikke å vende hodet vekk fra synet av sjeler som marsjerte inn i ilden, og ingen forsøkte å stanse dem.
Jeg ropte: "Herre, vær så snill og stans dem før de når fram til ilden!"
Men Jesus sa: "Den som har ører, la ham høre. Den som har øyne, la ham se. Mitt barn, rop ut mot synd og ondskap! Si til mine tjenere at de må være trofaste og påkalle Herrens navn. Jeg tar deg med gjennom dette fryktelige sted, så du kan fortelle dem om helvete."
Jesus fortsatte: "Noen vil ikke tro deg. Noen vil si at Gud er for god til å sende menn og kvinner til helvete. Men si til dem at Mitt Ord er sant. Si til dem at de redde og vantro vil få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel!"
 

12 HORN
Jesus sa: "I kveld, mitt barn, vil vi gå til forskjellige deler av helvete. Jeg ønsker å fortelle deg om hornene og vise deg hvordan de vil bli brukt til å befordre onde ånder og demoniske krefter opp til jordas overflate."
Mens Jesus snakket, begynte jeg å se en åpen visjon. I visjonen så jeg en gammel gårds-bygning, død og grå av utseende, omgitt av mange døde trær og høyt, dødt gress. Gårdsplassen rundt huset var forsøplet av døde ting. Det var intet liv der. Gårds-bygningen så ut som den hadde fastnet i hjørnene og sank ned på midten. Det var ingen andre bygninger å se.
Døden rådde overalt. Jeg visste at denne gårdsbygningen var en del av helvete, men jeg kunne ennå ikke forstå hva det var jeg så. Innvendig, bak de skitne vinduene, raget svære skygger opp i form av menneskeskikkelser. Det var noe ondt over deres fremtreden. En av disse figurene beveget seg fremover mot hoveddøren og åpnet den.
Jeg så på mens en stor mann med ekstremt store muskler kom ut av døren og gikk ut på verandaen. Han var omkring 1,85 m høy med en klumpet kroppsbygning som en vektløfter. Han hadde den samme døde gråfarge som omgivelsene. Han hadde bare på seg et par herrebukser. De var like grå og døde å se til som den bare huden hans på overkroppen. Kjøttet på kroppen lignet skjell, og hodet hans var veldig stort. Faktisk var hodet så stort at bena hans bøyde seg under den store vekten av det. Føttene hans var som klovene på en gris. Ansiktet var strengt og ondt, og han så ut til å være veldig gammel. øynene hans var døde, og ansiktet var veldig bredt.
I visjonen så jeg denne fæle skapningen gå ned av den gamle verandaen. Jorda ristet når han beveget seg, og fra toppen av hodet hans vokste det ut horn - store horn som vokste opp, opp til de var ute av syne. Mens han gikk så jeg at hornene vokste, ganske sakte. Andre horn begynte også å vokse ut av hodet hans. Så begynte små horn å springe ut fra de store. Jeg så at hodet hans var som på et villdyr - et kraftfullt, ondt dyr, full av ødeleggelse. Hvert steg han tok rystet jorden.
Jesus sa: "Følg nøye med!"
Jeg så hvordan hornene svingte seg oppover og endte opp i hjem, kirker, sykehus, kontorer og alle slags bygninger over hele jorden. Hornene gjorde stor skade gjennom landet. Jeg så dyret tale og onde ånder ble spydd ut over jorden. Jeg så mange mennesker bli forført av disse demoniske kreftene og falt i Satans snarer.
"Vi er i en krig - det gode mot den onde," tenkte jeg. "Vi er i en krig," hørte jeg Herrens Ånd si. "Det gode mot det onde!"
Mørke skyer kom ut av hornene og skjulte mange av de onde skikkelsene som dro ut over jorden. Alle de avskyeligheter som Gud hater, var der. Jeg så kongeriker som reiste seg fra jorden, og at millioner av mennesker begynte å følge disse onde kreftene. Jeg så at gamle horn ble fjernet mens nye vokste opp i deres sted.
Jeg hørte Jesus si: "Dette begynner å skje nå! Disse ting er, og var, og vil komme. Menneskene vil elske seg selv i stedet for Gud. Det onde vil bli fremtredende i de siste dager. Menn og kvinner vil elske deres hjem, biler, landeiendommer, bygninger, forretninger, deres sølv og gull mer enn meg."
"Omvend dere," sa Han, "for jeg er en nidkjær Gud. Ingen ting må bli stillet foran det å tilbe Meg; verken sønner eller døtre, hustruer eller ektemenn. For Gud er Ånd, og Han må tilbes i Ånd og sannhet!"
Jeg så på mens hornene beveget seg over jordens overflate og reiste seg høyt opp mot himmelen. Nye riker reiste seg, og det var krig og ødeleggelse over hele landet.
De som tilba dyret var mange.
Det onde dyret med hornene gikk frem og tilbake som om det tenkte, ogjorden ristet under hans vekt. Etter noen minutter gikk han tilbake til gården. Mørke skyer reiste seg, og mange lå døde i landet.
Jeg så verden midt i en stor trengsel, og jeg begynte å be av hele mitt hjerte. "Å, Herre, hjelp oss," ropte jeg ut.
Så kom det to store dyr som ånde-skikkelser opp av jorden og begynte å krige mot hverandre. Jeg visste at de kom fra helvete.
Et hav av mennesker stod og så på kampen mellom disse to onde skapningene. Da så jeg noe som reiste seg fra jorden mellom dem. De sluttet å slåss og sto på hver sin side av et stort skip. Begge dyrene prøvde å ødelegge skipet, men klarte det ikke. De dyttet det tilbake under jorden, og begravde det mellom seg. Så stod de igjen ansikt til ansikt, ferdige til å gjenoppta krigingen.
Jeg hørte en røst